Arbeidslager (primærminne) er en datamaskins viktigste datalager. Programmer under utførelse og tilhørende data må ha plass i arbeidslageret. Arbeidslageret mister datainnholdet når strømmen tas av. Langtidslagring av program og data gjøres derfor på sekundærlager som disk, minnepinner, CD og magnetbånd.

Mange programmer er under utførelse på samme tid. Dess større arbeidslager, dess flere programmer får plass i arbeidslageret samtidig. Hvis arbeidslageret er lite, må programmer som ikke er aktive i øyeblikket vike plass. Før programmet igjen kan fortsette utførelsen må det leses inn igjen.

Prosessen med å kaste ut inaktive programmer og lese inn igjen et program som skal aktiveres kalles «swapping». Swapping er en intern administrasjon som stjeler ressurser, og beste måten å øke en datamaskins kapasitet på er ofte å anskaffe mer arbeidslager.

Arbeidslager er bygget opp av minnebrikker, nesten alltid er det DRAM – dynamisk RAM som blir brukt. Statisk RAM - SRAM er hurtigere, men også dyrere per lagret enhet. Over tid har prosessorhastigheten økt og antallet CPUer har økt med utviklingen av multikjerneprosessorer og alle skal ha data og instruksjoner fra ett arbeidslager. Hastigheten for lagerbrikker har ikke økt like fort som for CPUer. Utforming av arbeidslageret slik at det kan møte ønskene om høy ytelse er en stor utfordring.

Arbeidslager inneholder adresserbare enheter byte eller dataord som også er enhet for skriving og lesing. For enklere maskiner, for eksempel mikrokontrollere, kan instruksjonens adresse være lagerets fysisk adresse. I mer avanserte systemer kan en plassere flere programmer i lageret samtidig, og den fysiske adressen som for eksempel et dataelement ligger på vil avhenge av hvor programmet er plassert. Derfor vil et program helst bruke logiske adresser, det vil si adresser som om programmet alltid var plassert fra og med fysisk adresse 0. For å regne om logiske adresser til fysiske adresser under programmets utførelse kan en bruke segmentering (eng.: segmentation) eller kravstyrt sidedeling (eng.: demand paging). Dissse teknikkene er forklart i artikkelen om CPU

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.