arbeidslager

Arbeidslager (primærminne) er en datamaskins viktigste datalager. Programmer under utførelse og tilhørende data må ha plass i arbeidslageret. Arbeidslageret mister datainnholdet når strømmen tas av. Langtidslagring av program og data gjøres derfor på sekundærlager som disk, minnepinner, CD eller magnetbånd.

Faktaboks

også kjent som:

primærminne, primærhukommelse, primærlager, internhukommelse, internminne, arbeidsminne, memory

Den vanligste typen arbeidslager er RAM (engelsk: Random Access Memory).

Systemytelse

Mange programmer er under utførelse på samme tid. Dess større arbeidslager, dess flere programmer får plass i arbeidslageret samtidig. Hvis arbeidslageret er lite, må programmer som ikke er aktive i øyeblikket vike plass. Før programmet igjen kan fortsette utførelsen må det leses inn igjen.

Prosessen med å kaste ut inaktive programmer og lese inn igjen et program som skal aktiveres kalles «swapping». Swapping er en intern administrasjon som stjeler ressurser, og beste måten å øke en datamaskins kapasitet på er ofte å anskaffe mer arbeidslager.

Realisering

Arbeidslager er bygget opp av minnebrikker, nesten alltid er det DRAM – dynamisk RAM som blir brukt. Statisk RAM – SRAM er hurtigere, men også dyrere per lagret enhet. Over tid har prosessorhastigheten økt og antallet CPUer har økt med utviklingen av multikjerneprosessorer og alle skal ha data og instruksjoner fra ett arbeidslager. Hastigheten for lagerbrikker har ikke økt like fort som for CPUer. Utforming av arbeidslageret slik at det kan møte ønskene om høy ytelse er en stor utfordring.

Adressering

Arbeidslager inneholder adresserbare enheter byte eller dataord som også er enhet for skriving og lesing. For enklere maskiner, for eksempel mikrokontrollere, kan instruksjonens adresse være lagerets fysisk adresse. I mer avanserte systemer kan en plassere flere programmer i lageret samtidig, og den fysiske adressen som for eksempel et dataelement ligger på vil avhenge av hvor programmet er plassert. Derfor vil et program helst bruke logiske adresser, det vil si adresser som om programmet alltid var plassert fra og med fysisk adresse 0. For å regne om logiske adresser til fysiske adresser under programmets utførelse kan en bruke segmentering (engelsk: segmentation) eller kravstyrt sidedeling (engelsk: demand paging). Dissse teknikkene er forklart i artikkelen om CPU.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg