Anhold er pullerter, spaker, kryssholt, bolter og liknende som skal gi ekstra holdekraft når en jobber med tauverk som har stor belastning.

Faktaboks

Etymologi
av middelnedertysk anholden, 'holde an, stoppe opp'

Ved å kveile, gjerne kalt tørne, en trosse, tau eller line om et slikt anhold, overfører en mye av belastningen til anholdet i stedet for seg selv. På dette viset kan en holde an tauet, eller slakke pent ut.

For eksempel kan et skip på 1200 dødvekttonn legge til kai, og det skal holdes igjen på en trosse, for eksempel springfortøyningen. Dette vil være umulig å holde med muskelkraft, på grunn av skipets enorme vekt i forhold til noen mennesker som holder trossen. Ved å tørne trossen rundt to pullerter på dekk i et åttetallsmønster, kanskje en til to tørn, kan én person holde igjen hele skipet på springfortøyningen. Behøver skipet mer lengde på springet, kan personen som holder trossen rundt et anhold slakke ut på denne.

Et anhold skaper en mekanisk fordel, på omtrentlig samme vis som en talje, og tilfører i tillegg mye friksjon på tauverket, som gjør det mulig for en person å holde i tau med store belastninger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg