Alderman ble i Norge introdusert i Oslo, daværende ChristianiaBergen og Trondheim på 1700-tallet under betegnelsen "de eligerede mænd". De utgjorde en forsamling på 12 borgere som ivaretok sentrale politiske styringsoppgaver i bysamfunnene.

Alderman var i de engelskspråklige land opprinnelig en folkevalgt. Senere ble det en betegnelse på en kongevalgt høvding for et større distrikt. Etter Municipal Corporations Act (1882) utgjør aldermen i England, Wales og Irland den øverste fjerdedel av kommunestyret. De velges av de øvrige tre fjerdedeler, som er folkevalgte. I USA har de nokså uensartede oppgaver innenfor det lokale selvstyret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.