Begrep innført av teologer i opplysningstiden for å forklare de trekk i Jesusbildet og apostlenes lære som forekom dem å være tidsbundet og ikke gyldig for alle tider. Jesus og de hellige forfattere hadde tilpasset seg etter sin samtid for å bli forstått, og de trekk som måtte tilskrives akkommodasjon var ikke forpliktende for ettertiden. Betraktningen inneholder et moment av blivende betydning for all senere teologi, men uttrykkes nå på annen måte, idet man taler om tidshistorisk betingede trekk i Jesu og de nytestamentlige forfatteres forkynnelse.