Watergate-saken

Presidentens rolle ble i perioden juni 1973–august 1974 det sentrale tema. Ved siden av vitneutsagn ble Nixons såkalte hemmelige lydbåndopptak særlig viktige. Etter mye strid gikk presidenten med på å frigi båndene, som inneholdt telefonsamtaler til og fra Det hvite hus. Båndene viste dels utstrykninger på viktige punkter, dels en hard språkbruk som sjokkerte nasjonen.

I juli 1974 anbefalte justiskomiteen i Representantenes hus å stille Nixon for riksrett, anklaget for å ha hindret rettsvesenet i dets arbeid. 8. august 1974 trakk Nixon seg som president, og dagen etter ble Gerald Ford tatt i ed som USAs nye president.

Flere av presidentens medarbeidere, blant andre John David Ehrlichman og Harry R. Bob Haldeman, ble senere dømt til fengselsstraffer for innbruddene. Nixon ble selv benådet av sin etterfølger Ford.

Watergate-saken fikk enorm oppmerksomhet i USA og resten av verden. Richard Nixon var den første amerikanske president som måtte gå av før tiden. Samtidig viste saken at det uavhengige amerikanske rettssystemet fungerte, også når presidenten var innblandet.

Avsløringen av Watergate-saken skyldtes i første rekke journalistene Carl Bernstein og Bob Woodward i avisen Washington Post. Deres versjon av hendingene er gitt i All the President's Men (1974, filmatisert 1976), og The Final Days (1976). Flere av de involverte har også skrevet bøker om saken.

• USAs historie: Watergate-saken