Vladimir Sjarov, russisk historiker, prisvinnende forfatter og essayist. Sjarov studerte historie i Voronezj og begynte å publisere dikt fra slutten av 1970-tallet. I 1991 ga han ut sin første roman, Den ene etter den andre: en historie om en slekt, i tanker, kommentarer og grunnleggende fakta (Sled v sled: khronika odnogo roda v mysljakh, kommentarijakh i osnovnykh datakh). Allerede tittelen vitner om en spesiell innstilling til historie og historiografi.

To år senere kom hans roman Før og under (Do i vo vremja, 1993), som skapte stor oppstandelse. Dels ble historikeren Sjarov kritisert for å ta for lett på sin omgang med historiske fakta, dels var den tette forbindelsen mellom bolsjevisme og ortodoks kristendom i romanen tung å svelge for mange lesere. Hovedpersonen, Aljosja, en ung pasient på et psykiatrisk sykehus i 1960-årenes Moskva, setter seg fore å fortelle livshistoriene til sine medpasienter. En av disse utvikler seg til en fantastisk historie, der en reinkarnert Madame de Staël lever videre i Russland og har mystiske og erotiske møter med blant andre filosofen Nikolaj Fjodorov og komponisten Aleksandr Skrjabin. Hun virker som en «pytisk prestinne», hun forutsier framtiden og hennes handlinger blir etter hvert avgjørende for Russlands framtid. 

I andre romaner går Sjarov langt i å utvikle en alternativ form for religiøsitet, noe som har gjort ham til en omstridt forfatter. I romanen Oppvekkelsen av Lasarus (Voskresjenie Lazarja, 2002) blir stalintidens redselsvelde framstilt som en frelsesakt overfor ofrene, gjennom lidelse og tortur.

For sin siste roman, Tilbakekomsten til Egypt (Vozvrasjtsjenie v Egipet 2013), ble Sjarov tildelt Den russiske Bookerprisen for 2014. Romanen stiller som flere av Sjarovs tidligere bøker spørsmålet «hva hvis.…?» og skisserer en alternativ historisk utvikling i fiksjons form. Romanen består av brev som en stor gruppe etterkommere av dikteren Nikolaj Gogol skriver til hverandre i løpet av hele det 20. århundret. Gogol-slektningene mener at om Gogol hadde skrevet ferdig sitt store verk Døde sjeler, ville russisk historie tatt en annen vei. De venter på den «nye Gogol», som skal fullføre verket. Denne utkrystalliserer seg etter hvert som hovedperson, Kolja Gogol, som lager skisser til en del to og del tre av romanen, der helten Tsjitsjikov blir gammeltroende, slutter seg til det sosialistiske Narodnaja volja-partiet og på ulike måter prøver å skape et paradis på jord.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.