Etter forfatningen av 1980 er den tidligere britisk-franske kolonien Vanuatu (Ny-Hebridene) en parlamentarisk-demokratisk republikk. En president, valgt for fem år av en forsamling bestående av parlamentet og lederne for de regionale råd, er landets hovedsakelig seremonielle statsoverhode. Presidenten har av og til grepet inn i politikken. Den reelle utøvende makt er lagt til statsministeren og regjeringen. Statsministeren velges av parlamentet og utpeker så selv de øvrige regjeringsmedlemmer; alle regjeringsmedlemmer må være medlemmer av parlamentet. Lovgivende myndighet er lagt til det folkevalgte parlamentet. Det har 52 medlemmer, valgt for fire år.

For å ivareta landets tradisjoner er det etablert et nasjonalt høvdingeråd, valgt av sedvanehøvdinger samlet til distriktsbaserte høvdingeråd. Høvdingerådet kan diskutere alle saker som gjelder landets kultur og språk og komme med forslag til parlamentet, og kan også rådspørres av de formelle myndighetsorganer.

Administrativt er landet delt inn i seks provinser, alle med valgte regionale råd.

Lovverket preges både av britiske, franske og melanesiske tradisjoner. Øverste domstol er høyesterett. Den fungerer også som forfatningsdomstol. Det er i tillegg en avtale om at dommere i høyesterett på Papua Ny-Guinea kan bistå Vanuatus domstoler, spesielt appellretten. I flere av regionene er det på en del av øyene lokale førsteinstansretter, ledet av en magistrat. Det er også egne magistratretter som kan fungere som førsteinstansretter både i sivil- og strafferettslige saker.

Mål og vekt er metrisk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.