Uriel Acosta

Uriel Acosta, portugisisk religionsfilosof, født i Portugal. Hans opprinnelige navn var Gabriel da Costa. Slekten hadde jødiske røtter og nedstammet fra de såkalte marranere eller conversos. Mange av disse nye kristne fortsatte å følge en viss tilknytning til sin gamle kultur og levde under kontinuerlig trussel fra inkvisisjonen. Uriel Acosta skal likevel ha begynt på en teologisk katolsk utdannelse, men gjennom sine studier av tekstene i Det gamle testamentet begynte han å tvile på kristendommens tolkning av tekstene.

Som voksen flyktet han, sammen med sin familie, til Amsterdam, som på denne tiden hadde en stor jødisk sefardisk minoritet. Hensikten var å vende tilbake til jødedommen. Han oppdaget imidlertid at hans oppfatninger om hva jødedom skulle være, ikke stemte overens med den rabbinske jødedommens lære og praksis. Da han utgav et jødedomskritisk skrift, ble han utstøtt fra menigheten. Han dro så til Hamburg, der det også var opprettet sefardiske jødiske menigheter. Heller ikke her passet han inn.

Acosta skal for eksempel ha tvilt på den rabbinske læren om sjelens udødelighet og også ha stilt spørsmål ved hvorvidt Mosebøkene var et resultat av direkte guddommelig åpenbaring. Han erklærte seg som motstander av organisert religion og fremhevet naturretten. Uriel Acosta nevnes ofte i sammenheng med den senere jødiske filosofen Baruch Spinoza, som hadde samme bakgrunn.

Uriel Acosta vendte likevel tilbake til det jødiske samfunnet i Amsterdam, men fortsatte sin kritikk av rabbinernes jødedom. Dette førte til ny ekskommunikasjon. Da han på nytt ønsket å bli gjenopptatt i det jødiske fellesskapet, måtte han gjennomgå en spesiell seremoni som inkluderte både offentlig tilbakekalling av sine uttalelser og pisking. Etter å ha gjennomgått denne seremonien i den portugisiske synagogen i Amsterdam, skrev han en selvbiografi, for deretter å ta livet av seg.