Thomas Hardy, britisk (engelsk) forfatter. Han var opprinnelig arkitekt, men viet seg fra 1874 helt til litteraturen og slo seg ned i sitt hjemlige Dorsetshire. I oppvekstårene mottok han rike inntrykk fra landskapet der og fra fortidslevningene som det rommet i form av keltiske, romerske og saksiske minnesmerker og ruiner. Han gjeninnførte navnet på det gamle kongedømmet Wessex og ble denne landsdelens store hjemstavnsdikter på vers og prosa.

I årene 1871–97 utgav Hardy en lang rekke romaner og novellesamlinger og skapte seg en enestående posisjon. Fra og med 1873 ble romanene trykt serievis i forskjellige magasiner, slik det ennå var vanlig. Far from the Madding Crowd (1874; filmatisert 1967), hvor navnet Wessex ble brukt for første gang, betegnet hans gjennombrudd. I de senere romanene er det tragiske element dominerende, selv om humoren ofte bryter frem, særlig i folkelivsskildringen, og han kan skape uforglemmelige scener av poetisk intensitet. Hans livssyn er imidlertid pessimistisk. Tilfeldighetene rår, og selv sterke personligheter må bukke under. Hardy betrakter det hele med dyp menneskekunnskap og trassig medlidenhet.

Av romanene hans må særlig fremheves The Return of the Native (1878), The Trumpet-Major (1880), The Mayor of Casterbridge (1886), Tess of the d'Urbervilles (1891; filmatisert 1979), hans best kjente verk, og Jude the Obscure (1895), som bl.a. var et angrep på den konvensjonelle ekteskapsmoralen. Hans beste noveller er samlet i Wessex Tales (1888), A Group of Noble Dames (1891) og Life's Little Ironies (1894).

Tess og Jude vakte forargelse, og spetakkelet omkring den bidrog til at Hardy gikk over til poesien for godt. Han hadde allerede i begynnelsen av sin karriere skrevet lyrikk, og nå utgav han Wessex Poems (1898) og Poems of the Past and Present (1902). De ble fulgt av kjempeverket The Dynasts (1903–08), et episk drama om Storbritannias kamp mot Napoleon. Etter hvert kom dette dramaet til å oppta i seg hele Hardys metafysikk og verdensanskuelse, som var sterkt påvirket av Schopenhauer. En blind, skapende vilje bestemte historiens gang, det eneste håp var at den en gang skulle bli seg selv bevisst.

Av senere lyrikksamlinger kan nevnes Time's Laughingstocks (1909) og Satires of Circumstance (1914). Også her er han skeptisk og til dels bitter, men med sterk naturopplevelse og et åpent blikk så vel for den fredelige stemning som for det mørke og faretruende. Etter hans død utkom Collected Poems (1930).Formen i hans lyrikk er som regel enkel og behersket, men kan av og til virke litt kantet. Utgivelsen av hans Collected Letters ble avsluttet med 7. bind i 1988. En rekke av romanene er oversatt til norsk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.