Torolf Elster

Faktaboks

Torolf Elster
Født
27. mai 1911, Kristiania
Død
4. november 2006, Oslo

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Torolf Elster
Av /NTB Scanpix ※.

Torolf Elster. Foto fra 1975.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Torolf Elster var en norsk kringkastingsmedarbeider og forfatter. Han var sønn av Kristian Elster den yngre, og gift med Magli Elster.

Elster avla adjunkteksamen i 1934, var medlem av Mot Dag under studietiden og redaktør i Stockholm i årene 1942–1945 av publikasjonen Håndslag, som ble distribuert illegalt i Norge. Han var utenriksredaktør i Arbeiderbladet i 1945–1946, redaktør av tidsskriftet Kontakt i 1947–1954, politisk medarbeider i Arbeiderbladet i 1955, programdirektør i NRK/Radio i 1963 og kringkastingssjef i perioden 1972–1981. Elster var i en årrekke fast utenrikskronikør i NRK. Han var dessuten formann i Kringkastingsrådet i 1962–1963.

Hans første roman var Muren (1936, ny utgave i 1976), som han ga ut under pseudonymet Hans Brückenberg. Elster ga senere ut en rekke fremragende romaner innen thriller- og kriminalsjangeren: Historien om Gottlob (1941), Hvem gir? (1949), Piken med linhåret (1957), Thomas Pihls annen lov (1982, tildelt Rivertonprisen), Skyggen av det som skal skje (1988), Figurer i tåken (1993), Det var tre ting (1997) og Adams reise (1999), samt novellesamlingene Klovnen (1953) og Sjørøverne (1959). De siste dager i Kina (1992) er noveller i utvalg. For sitt kriminallitterære forfatterskap som spenner over en periode på 60 år fikk Elster i 1997 Rivertonklubbens ærespris.

Elster var meget virksom som publisist og hadde bak seg en bred produksjon av politisk litteratur, ofte med hovedvekt på ideologiske, samfunnsøkonomiske og kulturpolitiske aspekter. Hans forfatterskap omfatter titler som Frihet og demokrati (1947), Sosialismen under debatt (1950), Hverdag i gate og grend (til den norske kooperasjonens 50-årsjubileum 1956), De merkelige år (1959), Den store utfordringen (1961), Vårt eget århundre (1963), Reiser til familien (1983) om norsk u-hjelp, og Verden brenner (1985), om flyktningsituasjonen.

I flere verker beskrev han forholdene i Øst-Europa: Tsjekkoslovakia (1938), Øst-Europa (1939), Øst og Vest (1948), Sovjetmysteriet (1957). Rikets hospital (1990) er en beretning om Rikshospitalets historie.

Veien jeg vandret (1984) er en velopplagt parodi på erindringsbøker og populærbiografier.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg