Store norske leksikon
Taeko Kōno var en av Japans viktigste skjønnlitterære forfattere i andre halvdel av 1900-tallet. Gjennom sitt forfatterskap utforsket hun det perverterte begjæret som ofte skjuler seg under overflaten av et tilsynelatende alminnelig hverdagsliv.
Taeko Kōno
Faktaboks
Taeko Kōno
河野多惠子
- født:
- 30. april 1926, Osaka
- død:
- 19. januar 2015, Tokyo
Bakgrunn og forfatterskap
Kōno ble født i Osaka, men reiste etter endt skolegang til Tokyo for å bli forfatter. Her ble hun involvert i forfatteren Fumio Niwas litterære tidsskrift Bungakusha (Litteraten) og debuterte med novellen «Yōjigari» (Jakte småbarn) i 1961. Hun fikk sitt gjennombrudd med kortromanen Kani (Krabben) i 1963. Med tekster som gjennom skildringer sadomasochistiske fantasier og avvikende seksuelt begjær utforsket menneskesinnets skyggesider, ble hun ansett som Jun'ichirō Tanizakis åndelige arvtaker.
Kōno fikk en sentral posisjon i det japanske litterære systemet og ble sammen med forfatteren Minako Ōba det første kvinnelige medlemmet av juryen til den prestisjetunge Akutagawa-prisen i 1987. Hun ble tildelt den japanske stats kulturelle fortjenstorden i 2014 og døde i Tokyo året etter.
Taeko Kōnos utgivelser
Oversatt til norsk
- «Beinkjøtt», 1971. Oversatt av Øyvor Nyborg i Knakketiknakk: Korte fortellinger fra Japan 1895–2012.
Andre utvalgte utgivelser
- «Yōjigari» (Jakte småbarn), 1961.
- Kani (Krabben), 1963.
- «Fui no koe» (En plutselig stemme), 1968.
- Ichinen no bokka (En årelang pastorale), 1980.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.