Taeko Kōno

Faktaboks

Taeko Kōno

河野多惠子

født:
30. april 1926, Osaka
død:
19. januar 2015, Tokyo

Taeko Kōno var en av Japans viktigste skjønnlitterære forfattere i andre halvdel av 1900-tallet. Gjennom sitt forfatterskap utforsket hun det perverterte begjæret som ofte skjuler seg under overflaten av et tilsynelatende alminnelig hverdagsliv.

Bakgrunn og forfatterskap

Kōno ble født i Osaka, men reiste etter endt skolegang til Tokyo for å bli forfatter. Her ble hun involvert i forfatteren Fumio Niwas litterære tidsskrift Bungakusha (Litteraten) og debuterte med novellen «Yōjigari» (Jakte småbarn) i 1961. Hun fikk sitt gjennombrudd med kortromanen Kani (Krabben) i 1963. Med tekster som gjennom skildringer sadomasochistiske fantasier og avvikende seksuelt begjær utforsket menneskesinnets skyggesider, ble hun ansett som Jun'ichirō Tanizakis åndelige arvtaker.

Kōno fikk en sentral posisjon i det japanske litterære systemet og ble sammen med forfatteren Minako Ōba det første kvinnelige medlemmet av juryen til den prestisjetunge Akutagawa-prisen i 1987. Hun ble tildelt den japanske stats kulturelle fortjenstorden i 2014 og døde i Tokyo året etter.

Taeko Kōnos utgivelser

Oversatt til norsk

  • «Beinkjøtt», 1971. Oversatt av Øyvor Nyborg i Knakketiknakk: Korte fortellinger fra Japan 1895–2012.

Andre utvalgte utgivelser

  • «Yōjigari» (Jakte småbarn), 1961.
  • Kani (Krabben), 1963.
  • «Fui no koe» (En plutselig stemme), 1968.
  • Ichinen no bokka (En årelang pastorale), 1980.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg