Taeko Kōno var en av Japans viktigste skjønnlitterære forfattere i andre halvdel av 1900-tallet. Gjennom sitt forfatterskap utforsket hun det perverterte begjæret som ofte skjuler seg under overflaten av et tilsynelatende alminnelig hverdagsliv.
Taeko Kōno
Faktaboks
Taeko Kōno
河野多惠子
- Født
- 30. april 1926, Osaka
- Død
- 19. januar 2015, Tokyo
Taeko Kōno
Av
Ukjent/Japans kunnskapsdepartement 𝒲.
Lisens:
Bakgrunn og forfatterskap
Kōno ble født i Osaka, men reiste etter endt skolegang til Tokyo for å bli forfatter. Her ble hun involvert i forfatteren Fumio Niwas litterære tidsskrift Bungakusha (Litteraten) og debuterte med novellen «Yōjigari» (Jakte småbarn) i 1961. Hun fikk sitt gjennombrudd med kortromanen Kani (Krabben) i 1963. Med tekster som gjennom skildringer sadomasochistiske fantasier og avvikende seksuelt begjær utforsket menneskesinnets skyggesider, ble hun ansett som Jun'ichirō Tanizakis åndelige arvtaker.
Kōno fikk en sentral posisjon i det japanske litterære systemet og ble sammen med forfatteren Minako Ōba det første kvinnelige medlemmet av juryen til den prestisjetunge Akutagawa-prisen i 1987. Hun ble tildelt den japanske stats kulturelle fortjenstorden i 2014 og døde i Tokyo året etter.
Taeko Kōnos utgivelser
Oversatt til norsk
- «Beinkjøtt», 1971. Oversatt av Øyvor Nyborg i Knakketiknakk: Korte fortellinger fra Japan 1895–2012.
Andre utvalgte utgivelser
- «Yōjigari» (Jakte småbarn), 1961.
- Kani (Krabben), 1963.
- «Fui no koe» (En plutselig stemme), 1968.
- Ichinen no bokka (En årelang pastorale), 1980.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.