TRIGA

TRIGA-reaktor i Slovenia.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

TRIGA-reaktor er en kjernereaktor som er utviklet og produsert av General Atomics. Reaktoren er konstruert som en forskningsreaktor og ikke utformet med tanke på produksjon av elektrisk energi.

Faktaboks

Etymologi

forkortelse for Training, Research, Isotopes, General Atomics reactor

Reaktoren ble utviklet i 1956 blant annet med bidrag fra den kjente amerikanske fysikeren Edward Teller. Den er laget med tanke på bruk innen vitenskapelige institusjoner og universiteter for forsknings- og undervisningsformål, og for produksjon av isotoper.

Kjernebrenselet som brukes i denne reaktoren er også fremstilt av General Atomics. Brenselet, som er en legering av lavt anriket uran og zirkonium, kalt uranzirkoniumhydrid (UZrH), har en rekke fordeler som bidrar til økt sikkerhet ved drift av reaktoren. Legeringen er kjemisk stabil også ved høye temperaturer, noe som er viktig for å holde de radioaktive fisjonsproduktene på plass. Det spesielle ved brenselet er at den har en svært høy reaktivitetskoeffisient. Da oppnås en passiv sikkerhet som innebærer at reaktiviteten i kjernen avtar hurtig når temperaturen stiger. Denne type passive sikkerhet bidrar til at en kjernefysisk nedsmelting nærmest blir umulig. TRIGA kan derfor operere i et åpent basseng (såkalt pool-type reaktor) og installeres uten at det er nødvendig å bygge en egen reaktorinneslutning.

Den første prototypen av denne reaktoren ble godkjent for drift i 1958, og var opprinnelig begrenset til en termisk ytelse på 10 kWₜ, men ble senere oppgradert til 250 kWₜ. Den innebygde sikkerheten tillot raske «pulser» på over 1000 MW, som kunne vare i noen få tusendels sekund før den innebygde sikkerhetsmekanismen tvang ytelsen ned igjen. Denne originale TRIGA-rektoren var i drift inntil 1997 da den ble endelig stengt ned og tatt ut av drift.

I dag er det bygd en rekke TRIGA-reaktorer med ulike konfigurasjoner og med termiske ytelser som varierende fra 200 kWₜ til 22 MWₜ. Det er installert over 66 TRIGA-reaktorer ved laboratorier og universiteter i 24 ulike land. Reaktorens innebygde sikkerhet gjør den vel egnet for bruk på universiteter, laboratorier og legevitenskapelig institusjoner, til blant annet forskningsformål, utdannelse og opplæring.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg