stereotypi (jus)

Forskjellsbehandling kan ofte være forankret i stereotypiske oppfatninger om egenskaper ved for eksempel kvinner, eldre, homofile og lesbiske, ikke-vestlige innvandrere eller muslimer som ikke har sammenheng med det enkelte individs egenskaper og kvalifikasjoner. Forbudet mot direkte diskriminering (usaklig forskjellsbehandling) beskytter individets rett til å bli vurdert på grunnlag av sine individuelle egenskaper, uavhengig av gruppekjennetegn.

Det er ikke noe krav om at det må foreligge en hensikt om å diskriminere for at forbudet mot diskriminering skal komme til anvendelse. Dette henger sammen med at vernet mot diskriminering retter seg mot handlingers og unnlatelsers innhold/resultat, ikke hva som er bakenforliggende årsak. Dette har blant annet sammenheng med at diskriminering i mange tilfeller henger sammen med ubevisste holdninger, strukturer og stereotypier.

Offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt fremkommer av likestillings- og diskrimineringsloven § 24, og i første ledd er det presisert at offentlige myndigheter blant annet skal motarbeide stereotypisering. Denne konkretiserte aktivitetsplikten for offentlige myndigheter, som inneholder en eksplisitt plikt til å motarbeide stereotypisering, ble innført fra 1. januar 2020.

Hva plikten nærmere går ut på, er i noen grad utdypet i lovproposisjonen, Prop. 63 L (2018–2019) punkt 3.10.1.5. Her er det listet opp en rekke spørsmål som myndigheter og tjenesteytere skal stille seg selv i kartleggingen og analysen av egen virksomhet, for eksempel:

• Finnes det stereotypier om bestemte grupper mennesker (brukere) som kan påvirke tjenestene virksomheten gir? Hvilke konsekvenser kan disse ha for tjenestene?
• Forekommer det fordommer eller stereotypier som hindrer likestilling, eller som fører til diskriminering, i myndighetsutøvelse eller i tjenesteyting?
• Stilles det saklige vilkår for at en person får eller ikke får en tjeneste?
• Forekommer det at negative stereotypier eller fordommer påvirker vurderingen av hva som anses som relevant faktum? Kan dette påvirke myndighetsutøvelse eller tjenesteyting?

Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 24 annet ledd at offentlige myndigheter årlig skal redegjøre om sitt aktive likestillingsarbeid, herunder arbeidet med å motarbeide stereotypisering.

Vernet mot stereotypisering er en sentral komponent i det menneskerettslige diskrimineringsvernet. Særlig kommer dette frem i FNs tre likestillings- og diskrimineringskonvensjoner: FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (artikkel 5 a), FNs rasediskrimineringskonvensjon (artikkel 4 og artikkel 7) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (artikkel 8 nr. 1 bokstav b). Det fremkommer også i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen, artikkel 12 nr. 1).

• diskriminering
• stereotypi

• NOU 2011:18 «Struktur for likestilling», se kapittel 3.
• Prop.63 L (2018–2019) Endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven (etablering av et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering og en styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten), se kapittel 3.
• Bufdir sin veileder om offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt
• Informasjon fra Likestillings- og diskrimineringsombudet