Sobek er den viktigste blant flere egyptiske guder forbundet med krokodiller. Han avbildes ikonografisk som en krokodille eller som menneske med krokodillehode (bilde). Sobek ble dyrket særlig ved sjølandskapet i Faiyum, hvor en legende gjenfortalt av Diodorus Siculus forteller at kulten ble opprettet av kong Menes som ble reddet i vannet av en krokodille. I motsetning til andre regioner, var det forbud mot å jakte krokodiller i Faiyum.

I hymner understrekes Sobeks makt, med epiteter som i stor grad også kan beskrive kongemakt. Sobek beskrives blant annet som «maktenes makt», «fryktens herre», «han som elsker å røve», «hersker over fremmedland og øylandskap», «han som blir tilbedt av de som er i vannet», «han som stiger opp fra urhavet», «han som kontrollerer vinden», «de to lands herre» og «gudenes hersker». Andre epiteter fokuserer på Sobeks maskuline fruktbarhet: «oksenes okse», «ejakulerende okse”, «den store mann», «gudenes penis». Sobek er en gud for utemmet seksuell kraft som blant annet «røver kvinner fra deres menn» (Pyramidetekst 317) og «som spiser også når han har samleie» (Kistetekst 268, 285). I en hymne sies det at gudinner flokker seg om ham. Det har også blitt foreslått at gudens navn har et etymologisk opphav i ordet «befrukte» (sbak).

Sobek med falkehode

Steiner, Pål, Det gamle Egypt. Myter og rituelle skrifter, Verdens hellige skrifter, Bokklubben, Oslo, s. 122.

Sobek med værhode

Borchardt, Ludwig, Statuen und Statuetten von Königen und Privatleuten, Teil 3, CGC, Kairo, s. 31

. Begrenset gjenbruk

Sobeks slektskap med andre guder varierer. Han er først og fremst sønn av Neit, og ektemann til kobragudinnen Renenutet. Allerede i tidlig dynastisk tid synes Sobek å ha blitt assimilert med Horus og er dermed en gud for herskermakt. Kilder fra Mellomriket sidestiller Sobek med Horusbarnet som er gjemt i Khemmis, og i Det nye riket beskrives Sobek som sønn av Isis og Osiris. Figurer av krokodiller med falkehode er antatt å reflektere det synkretistiske forholdet mellom de to gudene (bilde). Identifikasjonen med Horus er sannsynligvis også bakgrunnen for at Sobek med tiden oppfattes som partner til Hathor, og i denne rollen er Sobek far til Khonsu. I senere perioder avbildes Sobek unntaksvis som en mann eller krokodille med hodet til en vær, ettersom Sobek da ble forbundet med både Khnum, Ra og Amon (bilde).

Sobek løfter Osiris opp fra vannet. Over vises Osiris fornyet som konge og Horusbarnet inne i fullmånen. Isis står ved siden av. Skisse fra tempelscene i Philae, etter Budge, 1911, Osiris and the Egyptian resurrection, s. 21.

. Begrenset gjenbruk

Sobek personifiserer først og fremst de farlige kreftene assosiert med krokodiller, men han er også en gud for fornyelse da han holdt til i nilfloden og urvannets dyp. Fruktbarhetsaspektet vektlegger at det er Sobek som bringer floden og får vekster til å vokse. Ifølge Pyramidetekstene (nr. 317) var Sobek sønn av Neit, en gudinne forbundet med det kosmiske hav. Som sønn av Neit er Sobek også identifisert med solen og hans reise, og da særlig som en premanifestasjon av solen før den stiger opp fra urhavet. I dødelitteraturen finnes derfor flere formularer hvor den døde blir identifisert med Sobek. Denne identifikasjonen beskytter også den døde mot andre krokodiller når han krysser elvene i det hinsidige.

Som en gud for fruktbarhet får Sobek også en viss forbindelse med Geb i sene kilder, og derfor kunne grekerne unntaksvis oversette hans navn som Kronos heller enn det vanlige Suchos. En annen forbindelse mellom de to vektlegges i myten om regjeringstiden til Shu og Geb. Her forvandles Gebs krone til Sobek når han går for å vaske den i en sjø ved soloppgangens horisont. Med hjelp av Sobek-kronen blir så solen uovervinnelig når han bekjemper fiendene som forsøker å forhindre soloppgangen fra vannet.

Sammenstilt med Horus spiller Sobek en særdeles viktig rolle i Osirismyten.  Egyptiske kilder vektlegger hvordan Sobek leter etter sin avdøde far Osiris i vannet, finner hans kropp eller oppstykkede kroppsdeler, for så å bringe ham til land og gi ham livet tilbake. Denne rollen er ellers assosiert med Isis, slik det er beskrevet i Plutarks versjon av Osirismyten, men også her får Isis hjelp av krokodiller. Fra tempelet i Philae fra gresk romersk tid har vi en ikonografisk fremstilling av denne hendelsen (bilde). Ordet sobek (sbk) er også et verb som kan oversettes som «å samle sammen».

Sobeks templer vises allerede i predynastisk tid som en hytte med et konvekst tak under en kuskalle. Det er antatt at skallen representerer Neit eller et trofé for krokodillens ofre. Prester for Sobek er dokumentert i Det gamle riket, og i Mellomriket synes gudens popularitet å vokse. Sobek har nå en dominant posisjon i Fayyum og i Kom Ombo syd i Egypt, hvor et tempel fra gresk-romersk tid dedikert til Sobek og Horus er bevart. Ellers fantes det lokale manifestasjoner av Sobek i en rekke byer.

Når herskerne av det tolvte dynasti flytter hovedstaden til Itjtawy ved Faiyum, innledes en ny æra for guden. Minst én konge, Amonemhet 3., ble nå kronet i Sobeks tempel i Shedet (Krokodilopolis) i Faiyum, og omtalte seg som sønn av Sobek. To hymner til Sobek funnet i Teben stammer sannsynligvis fra den samme kongens regjeringstid (Engelsk oversettelse 1 og 2). Sobek figurerer også som hovedperson i en serie hymner til egyptiske kongekroner. Det har blitt foreslått at hymnene ble lest opp under det daglige tempelritualet for gudens statue, eller under påkledningsritualet utført hver morgen for den egyptiske kongen. Ellers vet vi lite om festivaler forbundet med Sobek. En kalender viser at man en dag i året skulle unnlate å spise fisk og brød på en dag dedikert til guden, og at det var forbundet med ulykke å bli født denne dagen.  

Mot slutten av Dynasti 12 og i Dynasti 13 inkorporerer kongelige Sobek i sine navn, for eksempel dronning Sobekneferu (Sobeks skjønnhet), eller kong Sobekhotep (Sobek er tilfreds). I Det nye riket mister Sobek sin nærhet til kongehuset, da Amon vokser frem som kongemaktens gud.  Slik det også er tilfelle for andre guder, oppfattes Sobek som en velgjørende og lyttende gud som enkeltindivider kan henvende seg til under «fromhetens tidsalder», 19.-20. dynasti. Lokalt, særlig i Faiyum og Kom Ombo, forblir Sobek en viktig gud frem til slutten av faraoisk historie. I Kom Ombo og andre templer ble levende krokodiller holdt som hellige manifestasjoner av Sobek, og mumifiserte krokodiller ble gitt som offer til guden frem til romersk tid.

Bonnet, Hans 1952: Lexikon der ägyptischen Religionsgeschichte, Nikol, Hamburg, s. 755-759.

A. H. Gardiner 1957:. «Hymns to Sobek in a Ramesseum Papyrus.» Revue d’Egyptologie, 11, s. 43–56.

Steiner, Pål 2013: «Regjeringstiden til Shu og Geb», i Det gamle Egypt. Myter og rituelle skrifter, Verdens hellige skrifter, Bokklubben, s. 113-125.

Zecchi, Marco 2010: Sobek of Shedet. The crocodile God in the Fayyum in the Dynastic Period, Tau, Todi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.