Kronebrud av i dag, med forgylt krone fra Osterøy, Nordhordland
Kronebrud av i dag, med forgylt krone fra Osterøy, Nordhordland
Av .
Kjolesøljer

Kjolesøljer laget i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Brosjen til venstre må ha vært utrolig populær, for fremdeles leveres slike inn til reparasjon hos gullsmedene.

Kjolesøljer
Av /Norsk folkemuseum.

Draktsølv eller bunadssølv er en fellesbetegnelse for alle smykker, spenner, knapper, og lignende av sølv eller annet metall som hører med til de ulike folkedraktplaggene. Uttrykket brukes enten de er festet i plagget, slik som knappene, eller er løse som søljer og skjorteringer.

Det meste av draktsølvet er videreført i dagens bunadbruk, nå gjerne i sølv, også når forbildene var laget i andre metaller. Draktsølvet kan deles inn i fem hovedgrupper, alt etter hvilket plagg de har vært brukt i:

  1. Skjortesølv, som søljer, halsknapper, skjorteringer og ermeknapper.
  2. Draktsølv, som maljer og trøyespenner.
  3. Hengesmykker og belter.
  4. Spenner.
  5. Knapper.

Hva slags sølv og hvor mye som har vært brukt, har variert fra ett draktområde til et annet, samtidig som det har vært avhengig av sosial og sivil status og økonomiske forhold.

Brudefølge fra Setesdal

Brudefølge fra Setesdal. Vi ser at både brud og brudekoner bærer hengesmykket Agnus Dei. Brudgommen og følgesmennene hans bærer halskjede med kors, «brudgomskross» og/eller Agnus Dei, som vi ser her, når de gifter seg.

Brudefølge fra Setesdal
Av .

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg