Økonomi og næringsliv i Nederland

Nederland (Næringsliv) (øk. kart, mineraler og industri)

Nederland: Økonomisk aktivitet.

Nederland (næringsliv)

Diker som beskytter kysten av provinsen Zeeland. Store deler av Zeeland ligger på tidligere øyer som ble inndiket i 1970-årene som en del av den omfattende Deltaplanen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Nederland (næringsliv) (Goudaost)

Ost er en viktig eksportartikkel i Nederland. Her produseres goudaoster på samlebånd i Ursem. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Nederland

Philips-konsernets omfattende forskningsanlegg med laboratorier i Eindhoven. Philips har stor produksjon av elektriske og elektroniske artikler. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Nederland

I Nederland dyrkes tulipaner over store områder. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Tulipaner. I Nederland dyrkes tulipaner over store områder.

Sentralbanestasjonen i Amsterdam.

Artikkelstart

Nederland har et allsidig næringsliv med hovedvekt på industri, handel og samferdsel. Landets beliggenhet gjør det til en naturlig innfallsport for store deler av Vest-Europa, og økonomien er derfor i stor grad preget av handel. Nederland har en forholdsvis stor import av råvarer, som foredles innenlands (i særlig grad innenfor den høyteknologiske jordbrukssektoren og metall- og petrokjemisk industri) og eksporteres.

Jordbruk

Jordbruket i Nederland er svært intensivt, både med hensyn til produksjon og distribusjon, og sysselsetter bare om lag 1,3 prosent av de yrkesaktive (2020). Om lag to tredjedeler av Nederlands landareal er dyrket mark, og landet har høye arealavkastninger.

Trass i at landet er svært folketett har det et overskudd av landbruksprodukter. 15,9 prosent av landets eksportinntekter er jordbruksprodukter, og derav er om lag to tredjedeler bearbeidede matvarer (2019). Hagebruk er den viktigste jordbruksnæringa, og landet har en tradisjonsrik produksjon av blomster og blomsterløk. I tillegg er husdyrhold ei viktig næring, og landet eksporterer mye meieriprodukter. Det er for øvrig utbredt med dyrking av poteter, sukkerbeter, løk, hvete og bygg.

Produksjon av viktige vekster 2021

tonn
Sukkerbeter 6 620 000
Poteter 6 677 000
Løk 1 468 000
Hvete 971 000
Tomater 880 000
Bygg 201 000

Fiske

Fiske spiller også en viktig rolle i Nederland, den største fiskehavna er IJmuiden vest for Amsterdam. Så å si hele fangstmengden tas i Atlanterhavet, og bare mindre mengder tas ved ferskvannsfiske. De viktigste fangstene er sild, hvitting og makrell, som omfattet henholdsvis 115, 110 og 84 tusen tonn i 2020. Ellers tas det særlig opp andre torskefisker og muslinger.

Fiskeoppdrett spiller en beskjeden rolle med bare litt over 5 000 tonn (2020), og omfatter stort sett ål og muslinger. Muslingoppdretten foregår særlig i Zeeland.

Energi og bergverk

Nederland har ikke hatt noen nevneverdig vekst i forbruket av primærenergi de siste tretti årene. Energiforbruket i 2019 var 2 961 petajoule (PJ), der de viktigste energikildene som ble tatt i bruk var naturgass (45 prosent) og petroleum (35 prosent). Forbruket av fornybar energi utgjorde kun 8,4 prosent av det samlede energiforbruket, og var i hovedsak basert på bruk av bioenergi og vindenergi.

Nederlands viktigste mineralressurs er naturgass, og landet har vært blant verdens største naturgassprodusenter. Naturgassfeltet rundt Groningen var lenge blant Europas mest produktive, med en årlig produksjon av naturgass som tilsvarte mellom 2 500 og 3 000 PJ. Etter 2013 har produksjonen falt sterkt og var i 2019 redusert til 1 024 PJ. Mens produksjonen av naturgass tidligere tilsvarte nesten hele det innenlandske energiforbruket, utgjorde den i 2019 vel tredelen av forbruket. Naturgass utveksles med nabolandene og Frankrike via rørledninger. I 2019 ble det eksport gass tilsvarende 1 589 PJ, mens importert naturgass utgjorde 1 968 PJ.

Elektrisk energi

I 2018 var det samlede forbruket av elektrisk energi 108 terawattimer (TWh) eller 6 300 kWh per capita. Kraftproduksjonen fordelte seg på bruk av naturgass (51 prosent), kull (26 prosent) og petroleum (1 prosent). I de senere årene har andelen kraft produsert med fornybare energikilder økt til 18 prosent. De viktigste fornybare energikildene er vindenergi, solenergi og bioenergi. Landet har også en kjernereaktor i drift som i 2019 bidro med 3 prosent av den samlede kraftproduksjonen.

Industri

20,8 prosent av yrkesbefolkningen (2003) var sysselsatt innen industri. Den viktigste industrisektoren er næringsmiddelindustrien, som i hovedsak bearbeider innenlandske jordbruksprodukter (melk, poteter, sukkerbeter) eller innførte tropeprodukter i havnebyene (kakao, vegetabilske oljer, tobakk med mer). Ellers er de tradisjonelt viktigste industrigruppene maskin- og metallindustri, elektrisk, kjemisk og tekstilindustri. Den mest ekspansive av de nyere industrigrenene er den kjemiske industrien, med hovedvekt på oljeraffinerier, særlig i Rotterdamområdet (Europoort), og i Geleen, Limburg, hvor kapitalen fra den nedlagte kullgruvevirksomheten er investert.

Av tungindustri er skipsverftene med tyngdepunkt langs Noordzeekanaal til Amsterdam og Nieuwe Waterweg til Rotterdam viktige. Ved IJmuiden i Velsen ligger et stålverk og Delfzijl i Groningen har aluminiumverk. Ellers dominerer lettere maskinindustri og elektroteknisk industri med Philipsverkene i Eindhoven (som også har DAF bilfabrikker), maskinfabrikker i Hengelo og elektronisk industri i Hilversum.

Produksjon av en del viktige varer i 2000

Mineraler og metaller

tonn
Råstål 5 667 000
Råjern 4 969 000
Råolje 18 000 0001
Salt 5 000 000

1) Antall fat

Industrivarer

tonn
Papir og papp 3 200 000
Sukker (raffinert) 1 061 000
Kunstgjødsel 1 200 000
Sykler 1 155 0001

1) Antall

Turisme

Turismen er blitt en betydelig næringsgren, med rundt 10 millioner utenlandsbesøkende i 2004. Av disse kom cirka 3 millioner fra Tyskland. Omtrent halvparten av turistene besøker Amsterdam, men andre maleriske byer, kanalene og det særpregede kulturlandskapet trekker også mange turister. Badestedene Scheveningen, Noordwijk og Zandvoort er svært populære.

Utenrikshandel

Nederland har fra 1948 tollunion med Belgia og Luxembourg (i Benelux-unionen) og er medlem av Den europeiske union (EU). Innførselen er i vekt dobbelt så stor som utførselen; det innføres hovedsakelig tunge massevarer som petroleum, malm og andre råstoffer, og det utføres næringsmidler, raffineriprodukter og lettere ferdigvarer.

Tyskland er den viktigste handelspartneren. I 2003 gikk 24,4 prosent av landets totale eksport dit, og 20 prosent av importen kommer derfra. Andre viktige eksportmarkeder er Belgia/Luxembourg, Frankrike, Storbritannia og Italia. I tillegg til Tyskland kommer det meste av Nederlands import fra Belgia/Luxembourg, USA, Frankrike og Storbritannia.

Utenrikshandelen prosentvis fordelt på land i 2003

Eksport Import
Tyskland 24,4 20,0
Belgia/Luxembourg 12,0 11,3
Storbritannia 10,3 7,2
Frankrike 10,0 5,5
USA 4,8 7,8

Eksporten prosentvis fordelt på hovedvaregrupper i 2003

Prosent
Matvarer og levende dyr 12,6
herav frukt og grønnsaker 27,2
Petroleum og petroleumsprodukter 5,0
Kjemikalier og lignende 16,7
Maskiner og transportutstyr 32,2
herav datautstyr og kontormaskiner 32,6
telekommunikasjons- og lydutstyr 8,6
annet elektrisk utstyr og apparater 22,0
kjøretøyer og deler 14,0

Importen prosentvis fordelt på hovedvaregrupper i 2003

Prosent
Matvarer og levende dyr 8,8
Petroleum og petroleumsprodukter 8,4
Kjemikalier 12,0
Maskiner og transportutstyr 37,7
herav datautstyr og kontormaskiner 31,0
telekommunikasjons- og lydutstyr 10,9
annet elektrisk utstyr og apparater 20,2
veimaskiner, motorer og deler 17,6

Samferdsel

De indre vannveiene (elver og kanaler) er de dominerende transportårene for tyngre varer. Det finnes om lag 5000 kilometer farbare vannveier, og omtrent en tredjedel av all frakt i landet går med båt. Det er ei stor innlandsflåte (lektere, taubåter og liknende). Rotterdam er ei internasjonal transitthavn, særlig for frakt som skal lenger opp i Rhinen, og dessuten en av verdens største og mest moderne havnebyer. Amsterdam er den nest viktigste havnebyen.

Om lag 70 prosent av landets totale jernbanenett er elektrifisert, og det totale jernbanenettet er rundt 3000 kilometer. Veinettet er godt utbygd. Schiphol ved Amsterdam er en viktig internasjonal lufthavn. Flyselskapet KLM er et av verdens eldste kommersielle flyselskap og har ruter over hele verden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg