Inskribert steinstøtte fra Det gamle Egypt, nå i British Museum i London (EA 498).

Steinen er rektangulær (137 x 66 cm), av sort konglomerat og dekket med en hieroglyfisk inskripsjon på forsiden. Ifølge inskripsjonen ble steinen hugget ut etter ordre fra farao Shabako (ca. 715 - 701 fvt.), og skulle settes opp i tempelet til guden Ptah i Memfis. I senere tider har den blitt gjenbrukt som underlag for en møllestein, noe som har gitt den et karakteristisk stjerneformet mønster på forsiden.

Tross det hardhendte gjenbruket er deler av teksten fortsatt lesbar, og det er innholdet i denne teksten, kjent som Memfis-mytologien, som har gjort steinen berømt. To vertikale linjer øverst på steinen (dedikasjonslinjer) forteller at støtten var en gave fra Shabako til tempelet, og beskriver videre hvordan kongen hadde kopiert den etterfølgende hovedteksten fra en gammel, markspist papyrus. Det har vært mye diskusjon blant forskere om når originalen kan ha stammet fra, eller om påstanden om at teksten stammer fra eldre tider i det hele tatt er sann. I dag er de fleste forskere enige om at påstanden er sann, og at originalen antakelig ble forfattet en gang i siste halvdel av det nye riket (ca. 1550 - 1069 fvt.), en tid da religiøs tenkning nådde et høydepunkt. Eldre dateringer som har forsøkt å datere originalteksten til begynnelsen av faraonisk historie er ikke lenger akseptert.

Hovedteksten følger under dedikasjonslinjene i 63 vertikale kolonner. Den starter på venstre side med en mytologisk beretning om hvordan Egypt ble delt i to riker under gudene Horus og Seth, for så å bli samlet til ett rike under ledelse av Horus i Memfis. På den midtre delen av steinen er teksten slipt vekk av møllesteinen. Mot slutten er den imidlertid lesbar igjen, og 12 intakte kolonner gjengir en tilsynelatende komplett skapelsesmyte (Allen 1988: 42-44, pl. 4). Helt til slutt i teksten fortelles det kort om Osiris' begravelse i Memfis.

Den vanlige leseretningen av kolonnene på Shabakosteinen går fra venstre mot høyre. Hieroglyfene er imidlertid vendt mot høyre, noe som vanligvis indikerer at teksten skal leses fra høyre mot venstre. Leseretningen fra venstre er altså en såkalt retrograd lesning, hvor hieroglyfene er speilvendt, noe som ellers i hovedsak er funnet i Dødeboken.

I 2004 disputerte B. Rothöhler med en doktorgradsavhandling som argumenterer for at tekstkolonnene skal leses i motsatt rekkefølge, fra høyre mot venstre. To hovedargumenter som trekkes frem er at hieroglyfene da leses i "riktig" retning, og at fortellingen da blir et mer helhetlig narrativ. Istedenfor tre mer eller mindre uavhengige mytologiske fortellinger, slik de fremstår når teksten leses fra venstre, blir teksten når den leses fra høyre en enhetlig beretning. Det skal imidlertid nevnes at begge leseretninger har betydningsfulle utfordringer i hvordan teksten er satt sammen.

Når teksten derimot leses fra høyre, så innledes fortellingen med Osiris' begravelse, og da vender også verden tilbake til sin urtilstand. Deretter følger en ny skapelse, hvor håndverkets gud Ptah gir gudene materielle kropper i statuer i deres templer. Etter at gudene har tatt plass i verden, følger en fragmentarisk utgave av rettsaken om kongemakten mellom Horus og Seth, hvor Horus til slutt krones som konge over de to land i Memfis. 

Teksten baserer seg på den Heliopolitanske skapelsesmyten, som beskriver hvordan skaperguden Atum utviklet seg selv fra urhavet Nun før han fullførte resten av skaperverket. Allerede i Kistetekstene beskrives det hvordan Atum skapte verden gjennom tankekraft (Hu) og ytring (Sia).

De 12 siste (eller første) kolonene på Shabako steinen gir en løsning på den teologiske problemstillingen om hvordan tanke og tale kunne manifesteres som materiell virkelighet (Allen 1988: 45). Dette kunne bare skje gjennom et guddommelig, intellektuelt og kreativt prinsipp. Dette prinsippet er i følge teksten guden Ptah, hovedguden i Memfis og guden for kunst og håndverk. Bare ved hans inngripen kunne skaperguden forme sine kreative tanker om til materie. Ptah blir dermed en gud som skaper ved hjelp av ordet, noe som har fått mange til å trekke linjer til den bibelske skapelsesberetningen (Første Mosebok:1, Johannesevangeliet: 1). 

Shabako steinen har tidligere blitt tolket som et dokument brukt til politisk propaganda, for å styrke byen Memfis og guden Ptahs posisjon på bekostning av andre kultsentre. Teorien baseres blant annet på at andre guder skildres som om de var underordnede aspekter av Ptah som skapergud. Atum oppfattes som Ptahs hjerte og Thot som hans tunge (Naguib 2000: 350). Det er imidlertid viktig å merke seg at den gammelegyptiske religionen ikke hadde fastlagte dogmer, og at alternative forklaringer på teologiske fenomener var svært vanlig. I tråd med dette er det typisk at den 'nye' skapelsesmyten ikke forkaster den gamle, men heller utfyller og assimilerer den. Selv om politiske motiver ikke skal utelukkes, er steinen hovedsakelig et vitnesbyrd om en aktiv teologisk skole i Memfis, hvor et lærd presteskap har forsøkt å filosofere seg et skritt nærmere en forklaring på skapelsen.

Allen, J. P. 1988: Genesis in Egypt. The philosophy of Ancient Egyptian creation accounts. New Haven: Yale Egyptological Seminar.

Lichtheim, M. 1973: Ancient Egyptian literature. Bind 1: The Old and Middle Kingdoms. Los Angeles: University of California Press. S. 51-57.

Quirke, S. 1992: Ancient Egyptian religion. British Museum Press. S. 45-46.

Rothöhler, B. 2004: Neue Gedanken zum Denkmal memphitischer Theologie. Avhandling levert ved Philosophischen Fakultät der Universität Heidelberg. (Tilgjengelig på nettet)

British Museum katalog

British Museum kurator essay

Naguib, S.-A. 2000:  "Da verden ble til i Egypt", i T. Å. Bringsværd og J. Braarvig (red.), I begynnelsen, skapelsesmyter fra hele verden, s. 349-352. Verdens Hellige skrifter. De Norske  Bokklubbene. (Oversettelse av skapelsesmyten lest fra venstre)

Naguib, S.A. 2001: Den egyptiske dødeboken og tekster om livets vei, s. 17-20. Verdens Hellige skrifter. De Norske  Bokklubbene. (Oversettelse av skapelsesmyten lest fra venstre)

Steiner, P. 2013: Det gamle Egypt: Myter og rituelle skrifter, s. 21-30, Verdens Hellige skrifter. De Norske  Bokklubbene. (Oversettelse av hele steinen lest fra høyre)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.