Sankt Gallen, hovedstad i kanton St. Gallen, 10 km sør for Bodensee, 670 moh.; 73 500 innb. (2012), 151 400 innb. med forsteder (agglomerasjonen St. Gallen). Tekstil-, maskin- og metallindustri. Internasjonalt anerkjent universitet med undervisning og forskning innen økonomi, jus og samfunnsfag. Kunst- og kulturhistoriske muséer, botanisk hage. St. Gallen fikk Sveits' første faste teater (1805). Byen har en større årlig ernærings- og landbruksmesse.

St. Gallen spiller en betydelig rolle som tekstil- og moteby. Dette har lange historiske røtter, helt fra 1500-tallet da byen fikk betydelige lin- og bomullsveverier, senere også annen tekstilproduksjon med stor eksport. Broderiprodukter ble viktigste eksportartikkel fra slutten av 1700-tallet, og byen var i lang tid verdensledende på dette området. Tekstilmuseum.

Bybeskrivelse. I søndre del av den vakre gamlebyen ligger benediktinerklosteret grunnlagt i 747 på stedet der St. Gallen slo seg ned. Klosteret har gjennomgått mange endringer; nåværende barokkbygninger er fra 1600- og 1700-tallet, og katedralen, fullført i 1767 og også den i barokkstil, har to høyreiste tårn. Klosteranlegget brukes i dag til stiftsbiliotek i tillegg til administrative formål som kirkelige kontorer (biskop og domkapittel) og kantonadministrasjonen. Stiftsbiblioteket, som har et særlig rikt barokkinteriør, huser en verdifull samling av til dels meget gamle bøker og håndskrifter, står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Inntil klosteranlegget står St. Laurenzer-kirken, opprinnelig en del av klosteranlegget. Kirken ble bygd på 800-tallet og ble reformert kirke på 1500-tallet; restaurert i nygotisk stil 1851.

Historie. St. Gallen har sitt navn etter en irsk vandremunk, Gallus, engelsk Gall, som ble syk på en reise her i 612 og senere levde her som eneboer. Det ble grunnlagt et benediktinerkloster på stedet 747, og dette blomstret fra 800-tallet og fremover og ble et kultursenter av europeisk betydning med bl.a. et større bibliotek. Området rundt klosteret utviklet seg på 1100-tallet til by, fra 1212 fri riksstad. På samme tid fikk abbeden i klosteret i St. Gallen også verdslig makt som riksfyrste, noe som varte helt til 1803 da byen og området rundt ble opptatt som kanton i det sveitsiske edsforbund; byen ble samtidig hovedstad i kantonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.