Sankt Gallen - by

Sankt Gallen - by er en by i Sveits som er hovedstad i kanton Sankt Gallen. Byen ligger 16 kilometer sør for Arbon ved Bodensee, 670 meter over havet. Den har 76 090 innbyggere (2020) og 162 700 innbyggere med forsteder (agglomerasjonen Sankt Gallen 2019).

St. Gallen er en viktig industriby, særlig tekstil-, maskin- og metallindustri. Byen har et internasjonalt anerkjent universitet (Universität St.Gallen) med undervisning og forskning særlig innen økonomi, jus og samfunnsfag, og den har kunst- og kulturhistoriske museer og botanisk hage. St. Gallen fikk Sveits' første faste teater i 1805. Byen har en større årlig ernærings- og landbruksmesse.

St. Gallen spiller en betydelig rolle som tekstil- og moteby. Dette har lange historiske røtter, helt fra 1500-tallet da byen fikk betydelige lin- og bomullsveverier, senere også annen tekstilproduksjon med stor eksport. Broderiprodukter ble viktigste eksportartikkel fra slutten av 1700-tallet, og byen var i lang tid verdensledende på dette området. Blant annet dette er vist i byens tekstilmuseum.

Bybeskrivelse og historikk

I søndre del av den vakre gamlebyen i St. Gallen ligger benediktinerklosteret grunnlagt i 747 på stedet der den irske munken Gallus (engelsk St. Gall) slo seg ned, og som stedet har fått sitt navn etter. Gallus ble syk på en reise her i 612, og senere levde han her som eneboer.

Klosteret har gjennomgått mange endringer. Nåværende barokkbygninger er fra 1600- og 1700-tallet, og katedralen, som ble fullført i 1767, også den i barokkstil, har to høyreiste tårn. Klosteranlegget brukes i dag til en rekke administrative formål som kirkelige kontorer (biskop og domkapittel) og administrasjon for kanton St. Gallen og til stiftsbibliotek. Dette har et særlig rikt barokkinteriør og huser en verdifull samling av til dels meget gamle bøker og håndskrifter. Klosteranlegget står på UNESCOs verdensarvsliste. Inntil klosteranlegget står St. Laurenzer-kirken, opprinnelig en del av klosteranlegget. Kirken ble bygd på 800-tallet og ble reformert kirke på 1500-tallet; restaurert i nygotisk stil 1851.

Benediktinerklosteret blomstret fra 800-tallet og fremover og ble et kultursenter av europeisk betydning. Området rundt klosteret utviklet seg på 1100-tallet til by, og i 1212 ble den fri riksstad. På samme tid fikk abbeden i klosteret i St. Gallen også verdslig makt som riksfyrste, noe som varte helt til 1803 da byen og området rundt ble opptatt som kanton i det sveitsiske edsforbund; byen ble samtidig hovedstad i den nye kantonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sveits’ geografi

Geir Thorsnæs

Mag. art.