Det nåværende Saarland var på 1700-tallet fordelt på flere tyske småstater, mens byen Saarlouis var fransk (grunnlagt av Ludvig 14). Under revolusjonskrigene kom området 1793 under Frankrike. Ved Wien-kongressen 1815 ble størstedelen lagt under den prøyssiske Rhinprovins, mens en mindre del i sørøst gikk til Bayern. På fredskonferansen i Paris 1919 krevde Frankrike Saarland. Storbritannia og USA motsatte seg de franske krav, og man ble enig om en ordning som skulle gjelde i 15 år fra 1920. Frankrike fikk eiendomsrett til kullgruvene som leverte viktig råstoff til kull- og stålindustrien i det nå franske Alsace-Lorraine, og Saarland skulle være i mynt- og tollunion med Frankrike, men administreres av Folkeforbundet. Etter 15 år skulle det holdes folkeavstemning i området. Ved siden av Folkeforbundets kommisjon ble det 1922 opprettet et folkevalgt konsultativt råd. Foran folkeavstemningen i 1935 ble det ført en intens nazistisk kampanje, og resultatet ble at over 90 % stemte for tilslutning til Tyskland. I henhold til resultatet bestemte Folkeforbundets råd at Saarland skulle tilfalle Tyskland. Den tyske stat kjøpte gruvene av Frankrike.

Etter det tyske nederlag 1945 ble Saarland en del av den franske okkupasjonssonen, og franske myndigheter forsøkte igjen å knytte området til Frankrike, økonomisk, forsvarsmessig og utenrikspolitisk. Dette ble møtt med protester, både fra lokalbefolkningen og vesttyske myndigheter. Etter et mellomspill med plan om et Saarland under felleseuropeisk kontroll, ble det oppnådd en enighet mellom Frankrike og Vest-Tyskland som førte til at Saarland 1. jan. 1957 ble innlemmet som den 10. delstat i Forbundsrepublikken Tyskland. Den senere etterkrigstidens økonomiske integrasjonsprosess i Europa har ført til at Saarlands tidligere problemer knyttet til tysk-fransk rivalisering har mistet sin aktualitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.