Sørlandet var en avis som utkom fra 1906 under navnet Sørlandets Social-Demokrat, og skiftet navn til Sørlandet i 1923. Avisen gikk inn i 1990.
Sørlandet (avis)
Historie
Forside av Sørlandet 9. januar 1924.
I januar 1906 ble Kristiansands socialdemokratiske forening stiftet og deretter Kristiansands arbeiderparti 1. april. I desember samme år kom første nummer av arbeiderbevegelsens egen avis under slagordene «Arbeidere i alle land foren eder» og «Medlemskort og Bog i orden er Arbeidernes Æres diplom». Tittelen Sørlandets Social-Demokrat ble valgt i konkurranse med forslag som Daggry, Liv og Proletaren.
Fra januar 1907 utkom avisen en gang i uken og ble redigert av en komité bestående av blant annet Olav Brunvand og Gabriel Gundersen. I begynnelsen ble avisen trykt hos Fædrelandsvennen. Den første aviskomiteen holdt til hjemme hos Brundvand, og komitémedlemmene skrev selv adressatenes navn på hver enkelt avis før postvesenet distribuerte dem hver lørdag.
Blir dagsavis
Olav Andreas Scheflo (1883–1943) ble valgt til redaktør av hovedorganet Social-demokraten (seinere Arbeiderbladet) fra den såkalte radikale retning i Det norske arbeiderparti i 1918. Scheflo var tilhenger av partiets medlemskap i den Kommunistiske Internasjonale (Komintern) og måtte forlate redaktørstolen. Fra 1922 ble han imidlertid stortingsrepresentant og parlamentarisk leder for DNAs stortingsgruppe. Ved partisplittelsen som kom på grunn av diskusjonen om medlemskapet i Komintern, gikk han med i det nystiftede Norges Kommunistiske Parti. Han forlot imidlertid NKP i 1928 og vendte tilbake til DNA. Våren 1931 kom han til Sørlandet som redaktør. Han hadde på den tiden dårlig helse, men skrev fortsatt sylskarpe artikler. Scheflo gikk av som redaktør i 1939.
Olav Andreas Scheflo var i en periode redaktør i Sørlandet.
Norsk presses historie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Avisen ble dagsavis fra 1. april 1909 og opplevde en jevn vekst fram til årene etter første verdenskrig da splittelsene i arbeiderbevegelsen tok til. Abonnenter og annonser gikk ned og skapte økonomisk underskudd. Ole Øisang var redaktør i de turbulente årene 1920–25 hvor avisen beholdt sin tilknytning til Det Norske Arbeiderparti.
Etter partisamlingen i 1927 fikk imidlertid avisen utbredelse til resten av fylket. Våren 1931 ble Olav Scheflo redaktør. Oscar Torp lovet avisen ny presse hvis de selv kunne bidra med egenkapital. Ved hjelp av donasjoner fra fagbevegelsen i byen sto ny presse klar samme høst. I Scheflos redaktørtid fram til 1939 var avisen preget av både økonomisk og opplagsmessig framgang.
Statsarkivar og seinere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Jakob Friis var en fast bidragsyter i avisen, og han skrev daglig artikler om politiske og internasjonale forhold. Det kom til konflikt mellom Friis og Scheflo i synet på Sovjetunionen, men de ble forlikt innen Scheflos død.
Viktig for arbeiderbevegelsen
Avisen opplevde sensur det første krigsåret og utkom ikke mellom 1941 og 1945. Som «Organ for Det norske arbeiderparti» var avisen viktig for arbeiderbevegelsen i Kristiansand i de første tiårene etter krigen.
I 1986 ønsket ikke arbeiderpressen å holde liv i avisen lenger, og Trygve Hegnar overtok. Han senket prisen og abonnenttallet steg samtidig som pressestøtten økte. Hegnar overlot i 1988 avisen til en lokal gruppe investorer som igjen overlot driften til de ansatte. I et siste forsøk solgte de til investoren Otto Risanger, som ga opp avisen i 1990.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 3000 |
| 1950 | 4845 |
| 1965 | 8129 |
| 1970 | 6516 |
| 1983 | 7883 |
| 1985 | 5721 |
Fakta
- Sørlandets Social-Demokrat: prøvenr. 20.12.1906, første ordinære nr. 5.1.1907, siste nr. 28.4.1923.
- Skiftet navn til Sørlandet, første nr. 30.4.1923. Foreløpig siste nr. 28.1.1941.
- Første nr. etter krigen 8.5.1945. Siste nr. 7.2.1990.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.