Runar Schildt, finlandssvensk forfatter. Som novellist slo Schildt igjennom med samlingene Den segrande Eros (1912) og Asmodeus och de tretton själarna (1915), som med sin ironiske stil viser innflytelse fra Hjalmar Söderberg. En dypere menneskeskildring spores i fortellingene Regnbågen (1916) og Rönnbruden (1917). Han skrev i alt 33 noveller, hvorav 25 kom i bokform i hans levetid. Best er nok novellesamlingen Häxskogen (1920), især tittelnovellen, og fortellingen Armas Fager (s.å.). Av hans skuespill må nevnes Den stora rollen (1923) og Galgmannen (1922), som bl.a. har hatt suksess i Norge. Hans skuespill varierer novellenes motiver og gir uttrykk for den samme stemning av vemod og skjebnetung resignasjon. Schildt ble 20 år gammel amanuensis ved universitetsbiblioteket i Helsinki, senere regissør ved Svenska Teatern i Helsinki og lederstilling i Holger Schildts förlag. Runar Schildt døde for egen hånd. Han var far til reiseskribenten, kunsthistorikeren mm Göran Schildt. Flere av hans arbeider har blitt filmatisert, ikke minst Galgmannen hele tre ganger: i 1945, 1969 og 1983.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.