Faktaboks

Robert Browning
Uttale
brˈauniŋ
Født
7. mai 1812, London, England
Død
12. desember 1889, Venezia, Italia
Robert Browning i 1865
Av .

Robert Browning var en engelsk dikter og dramatiker, og en av de mest anerkjente av de viktorianske forfatterne. Han er ikke minst kjent for sine dramatiske monologer, og sin oppvartning av kollegaen og forbildet Elizabeth Barrett.

Familiebakgrunn

Robert Browning vokste opp i en lavkirkelig og svært litterært interessert familie. Farens svære boksamling og morens musikk la et godt grunnlag for en gutt som skrev poesi fra de tidlige tenårene. Han likte seg derimot ikke på privatskolene han ble sendt til, og ble undervist hjemme. Han bodde faktisk i foreldrehjemmet til han giftet seg 34 år gammel.

Tidlige arbeid

Til å begynne med var han sterkt påvirket av Percy Bysshe Shelley, for eksempel i Pauline, a Fragment of a Confession (1833). Alt her viser han sin store psykologiske innsikt og interesse, som er et gjennomgående trekk ved all hans diktning og ble bestemmende for hans form, den dramatiske monologen. Paracelsus kom i 1835, mens Sordello (1840) ble sett på som obskur og vanskelig.

De åtte samlingene Bells and Pomegranates (1841–1846) inneholdt sju drama, deriblant det kjente Pippa Passes. Og dessuten mye dramatisk lyrikk som fremdeles ofte er å finne på akademiske pensumlister, slike som «My Last Duchess» og «Soliloquy of the Spanish Cloister». «Home Thoughts from Abroad» er også populært, og hans versjon av «The Pied Piper of Hamelin» har satt tydelige spor i barnelitteratur og film.

Romantisk bortførelse

Robert Browning og Elizabeth Barrett Browning

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Robert Browning ble svært betatt av den kjente poeten Elizabeth Barrett etter å ha lest hennes diktsamling Poems i 1844–1845. Han skrev til henne og ba om å få besøke henne, og de hadde en intens brevveksling fram til de giftet seg i all hemmelighet i 1846. Da hennes far bestemt satte seg imot at hans datter skulle gifte seg, fikk giftermålet karakter av en romantisk bortførelse, og paret rømte til Italia der de bosatte seg for resten av hennes liv. Robert Browning fikk også en sønn med samme navn, Robert Wiedeman Barratt Browning.

Høydepunkt

Det blir gjerne sagt at hans kunst når sitt høydepunkt med Men and Women (1855), som inneholder kjente dikt som «Love Among the Ruins», «Fra Lippo Lippi» og «Andrea del Sarto». I Dramatis Personae (1864) er «Caliban upon Setebos» av de velkjente titlene.

Storverket hans, som også sikret suksess og status, var den enorme, tjuetusen-linjers diktsyklusen The Ring and the Book (1868–1869). Her lar han ti forskjellige personer gi sin versjon av en italiensk mordsak fra 1600-tallet, med forfatterens egen stemme som innledning og avslutning.

Liberal menneskekjenner

Browning var en dyptloddende menneskekjenner med en viss forkjærlighet for kriminelle og moralsk forkvaklede typer i sine dramatiske portretter. Han hadde en optimistisk livsfilosofi, der kjærligheten stod som den største og mest sentrale verdi.

Han erklærte seg som liberal, og støttet varmt kvinners rettigheter, kampen mot slaveriet og mot antisemittisme.

Etter at konen døde flyttet far og sønn tilbake til England, men de besøkte Italia flere ganger, og Browning døde der. Til hans arbeider fra den senere perioden hører Dramatic Idylls (1879–1880) og Asolando, som kom ut den dagen han døde i 1889.

En varm menneskelighet preger hele hans verk. Hans vitalitet og produktivitet er overstrømmende, og det merkes også i hans form og stil, som vel kan virke skjødesløs, men likevel alltid er velkomponert og fengslende.

Film

Robert Browning var selv hovedperson i flere teater og filmproduksjoner med titlene The Barretts of Wimpole Street (1934, 1957) og Robert and Elizabeth (1964).

Men også diktene har vært gjenstand for filmatisering. Det finnes mange versjoner av «The Pied Piper of Hamelin» (Rottefangeren fra Hameln). To tidlige korte stumfilmer er fra 1911 (Theodore Marston) og 1913 (George Lessey), og enda en versjon kom i 1926. I 1957 laget Bretaigne Windust en film der Edvard Griegs pianokonsert og Per Gynt-suite inngikk i filmmusikken. I tillegg er der flere animerte versjoner, for eksempel fra 1981 (Mark Hall) og 1992.

Den kjente film-pioneren D.W. Griffith laget en 11 minutts kortfilm basert på Pippa Passes i 1909. Dette skal være den første filmen som fikk en anmeldelse i New York Times.

På norsk

1979: 'Andrea del Sarto' og Fra Lippo Lippi' fra Granatepler, utgitt av Suttung, uten oversetter.

1992: 'Epilog', oversatt av Olav H. Hauge, i Dikt i umsetjing, Oslo: Samlaget. Siste utgave 2009.

1997: Rottefangaren frå Hameln, oversatt av Haldis Moren Vesaas. Illustrert av Jan Ranheimsæter. Oslo: Samlaget.

2014: Dikt og dramatiske monologar i utval, oversatt av Per Olav Kaldestad, Villanden forlag.

Norsk musikk

Thommessen, Olav Anton, 2014, Cosima minnes: seks scener med tekster fra Robert Brownings dikt 'Prospice' og fra Cosima Wagners dagbøker. For mezzo-sopran og klaver.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • The Letters of Robert Browning and Elizabeth Barrett Browning, Project Gutenberg.
  • Byron, Glennis, Dramatic Monologue, Routledge, 2014.
  • Hair, Donald S., Robert Browning's Language, University of Toronto Press, 1999.
  • Hawlin, Stefan, The complete critical guide to Robert Browning, 2002, isbn 0-415-22232-x
  • Martens, Britta, Browning, Victorian Poetry and the Romantic Legacy: Challenging the Personal Voice, Ashgate, 2011.
  • Ryals, Clyde de L., The Life of Robert Browning : A Critical Biography, 1993, isbn 1-55786-149-8

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg