Pimen

Pimen, sovjetisk geistlig, patriark av Moskva og leder for den russisk-ortodokse kirke fra 1970.

Sergej Mikhajlovitsj Izvekov ble gitt navnet Pimen da han ble munk i 1927. Han ble ordinert i 1930 og tjenestegjorde deretter som prest i 20 år. Fra 1949 til 1954 ledet han klosteret i Pskov, og i 1954 ble han utnevnt til abbed for klosteret i Zagorsk. Han ble biskop i 1957, erkebiskop og medlem av Den hellige synode i 1961. Han var metropolitt av Leningrad fra 1961 til 1963, og av Krutitsi og Kolomna fra 1963 til 1970. Ved patriark Aleksejs død i 1970 ble Pimen fungerende patriark, og ble valgt til embetet av synoden 1971.

Pimen ble særlig kjent for sin innsats i fredsarbeidet, blant annet som medlem av Verdensfredsrådet (World Peace Council) fra 1963. I ettertid er det blitt kjent at Pimen i denne sammenhengen ble manipulert av sovjetiske myndigheter. Den russisk-ortodokse kirke viste økende økumenisk interesse under Pimens ledelse, men hans største innsats lå kanskje likevel i arbeidet med å bringe skismatikere tilbake til ortodoksien og for å skape enhet og samhold mellom ulike religiøse grupper i Sovjetunionen. Pimen ble ofte kritisert for sin unnfallenhet for sovjetiske myndigheter, men hans popularitet fikk et oppsving ved feiringen av den russisk-ortodokse kirkes tusenårsfeiring i 1988. Det var Pimen selv som personlig tok imot Norges gave i anledning jubileet; ett tusen bibler på russisk. De siste årene av sitt liv tilbrakte han mest med sine hobbyer, nemlig broderi og baking av små paier.