Pimen, sovjetisk geistlig, patriark av Moskva og leder for den russisk-ortodokse kirke fra 1970.

Sergej Mikhajlovitsj Izvekov ble gitt navnet Pimen da han ble munk i 1927. Han ble ordinert i 1930 og tjenestegjorde deretter som prest i 20 år. Fra 1949 til 1954 ledet han klosteret i Pskov, og i 1954 ble han utnevnt til abbed for klosteret i Zagorsk. Han ble biskop i 1957, erkebiskop og medlem av Den hellige synode i 1961. Han var metropolitt av Leningrad fra 1961 til 1963, og av Krutitsi og Kolomna fra 1963 til 1970. Ved patriark Aleksejs død i 1970 ble Pimen fungerende patriark, og ble valgt til embetet av synoden 1971.

Pimen ble særlig kjent for sin innsats i fredsarbeidet, blant annet som medlem av Verdensfredsrådet (World Peace Council) fra 1963. I ettertid er det blitt kjent at Pimen i denne sammenhengen ble manipulert av sovjetiske myndigheter. Den russisk-ortodokse kirke viste økende økumenisk interesse under Pimens ledelse, men hans største innsats lå kanskje likevel i arbeidet med å bringe skismatikere tilbake til ortodoksien og for å skape enhet og samhold mellom ulike religiøse grupper i Sovjetunionen. Pimen ble ofte kritisert for sin unnfallenhet for sovjetiske myndigheter, men hans popularitet fikk et oppsving ved feiringen av den russisk-ortodokse kirkes tusenårsfeiring i 1988. Det var Pimen selv som personlig tok imot Norges gave i anledning jubileet; ett tusen bibler på russisk. De siste årene av sitt liv tilbrakte han mest med sine hobbyer, nemlig broderi og baking av små paier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.