Pimen, sovjetisk geistlig, patriark av Moskva og leder for den russisk-ortodokse kirke fra 1970. Tok navnet Pimen da han ble munk 1927; ble ordinert 1930 og tjenestegjorde deretter som prest i 20 år. 1949–54 ledet han klosteret i Pskov, og ble 1954 utnevnt til abbed for klosteret i Zagorsk. Han ble biskop i 1957, erkebiskop og medlem av Den hellige synode 1961. Metropolitt av Leningrad 1961–63, av Krutitsi og Kolomna 1963–70. Ved patriark Aleksej I.s død i 1970 ble Pimen fungerende patriark, og ble valgt til embetet av synoden 1971.

Pimen ble særlig kjent for sin innsats i fredsarbeidet, bl.a. som medlem av Verdensfredsrådet (World Peace Council) fra 1963. I ettertid er det blitt kjent at Pimen i denne sammenhengen ble manipulert av sovjetiske myndigheter. Den russisk-ortodokse kirke viste økende økumenisk interesse under Pimens ledelse, men hans største innsats lå kanskje likevel i arbeidet med å bringe skismatikere tilbake til ortodoksien og for å skape enhet og samhold mellom ulike religiøse grupper i Sovjetunionen. Pimen ble ofte kritisert for sin unnfallenhet for sovjetiske myndigheter, men hans popularitet fikk et oppsving ved feiringen av den russisk-ortodokse kirkes tusenårsfeiring i 1988. Det var Pimen selv som personlig tok imot Norges gave i anledning jubileet; ett tusen bibler på russisk. De siste årene av sitt liv tilbrakte han mest med sine hobbyer, nemlig broderi og baking av små paier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.