Edvard Griegs scenemusikk til Peer Gynt, opus 23, ble komponert i 1874-1875 og ble uroppført 24. februar 1876. Den består av 26 stykker. I Griegs og Ibsens levetid fant det sted ytterligere tre nyoppsettinger av verket, den første ved Dagmartheatret i København i 1886, den andre – om enn en forkortet versjon med bare de tre første aktene – i Kristiania (nå Oslo) i 1892. Den siste nyoppsettingen i Griegs og Ibsens levetid fant sted på Nationalteatret i Kristiania i 1902.
Alle oppførelsene i Griegs levetid var ufullstendige. Ved uroppførelsen manglet et stykke, og ved oppførelsen i København i 1886 omfattet oppsettingen bare 20 stykker deriblant noen stykker som Grieg ikke hadde komponert originalt for Peer Gynt – en orkesterversjon av Brudefølget drar forbi, opus 19 nummer 2, og tre orkesterversjoner av Norske danser, opus 35. I tillegg var flere stykker omplassert. Også nyoppsettingen i 1902 var ufullstendig. I et brev dagen etter oppførelsen skrev Grieg: «Får jeg leve litt ennu, så skal jeg oppføre hele musikken».
Det har rådet usikkerhet om innhold og rekkefølgen i Griegs Peer Gynt-musikk. En viktig årsak til dette er at Grieg aldri fikk oppleve å se et trykt partitur til opus 23, forøvrig det eneste verket i opuslisten som han ikke fikk utgitt. I 1908, året etter Griegs død, utga musikkforlaget Peters en utgave bestående av 23 stykker sammenstilt av kapellmester Johan Halvorsen. Men utgaven er ufullstendig, og stykkene har en rekkefølge som ikke er i pakt med Griegs intensjoner. Først i 1988 utga Peters den samlede musikken i den rekkefølgen Grieg-forskningen har vist at verket skal ha:
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.