Oko

Oko var et system av sovjetiske/russiske varslingssatellitter.

Satellittene var under utvikling fra 1970-årene og erklært operative i 1982. De benyttet såkalte molnijabaner med høyeste punkt i ca. 40 000 kilometer og laveste i omkring 600 kilometer. Satellittene hadde en ekvatorvinkel på 63 grader og omløpstid på 12 timer. Ved at det høyeste punktet er lagt over den nordlige halvkulen, vil en satellitt kunne drive varslingstjeneste i viktige sektorer over lange tidsrom, men minst fire er nødvendig for å oppnå kontinuerlig dekning.

Oko-satellitter har vært skutt opp med en Kosmos-betegnelse, og den første antas å være Kosmos 775, som ble skutt opp 8. oktober 1975. Trolig er noe over 90 satellitter bygget. Et operativt system med fem satellitter har ikke vært opprettholdt – antallet gikk ned etter Sovjetunionens sammenbrudd. Tidlig i 2001 var det igjen oppe på fem, for så å bli redusert på nytt etter brann i et kontrollsenter. Rollen til satellittsystemet kan gradvis ha vært overtatt av Prognoz-serien.

Satellittene er sylinderformet med en diameter på 1,7 meter og en høyde på 2,0 meter. De er utstyrt med et 350 kilograms infrarødt hovedteleskop og flere mindre vidvinkelteleskoper. Oppskytningsvekten har vært ca. 2400 kg.

Oko-satellittene er bygget av NPO Lavochkin.