Napster
Skjermdump av pålogging til den gamle tjenesten Napster (1999–2001).
Logo

Fra 2016 er Napster navnet på en amerikansk musikkstrømmetjeneste tidligere kjent under navnet Rhapsody.

Av .

Napster er mest kjent som en internettjeneste for ulovlig fildeling av musikk som var operativ fra 1999 til 2001. Lanseringen av Napster i 1999 omtales ofte som starten på den digitale musikkrevolusjonen, og Napster hadde stor betydning for utviklingen fram mot dagens musikkindustri dominert av strømmetjenester.

Fra 2016 er Napster navnet på en amerikansk musikkstrømmetjeneste tidligere kjent under navnet Rhapsody.

Fildelingstjenesten Napster (1999–2001)

I juni 1999 ble en betaversjon av Napster utviklet og lansert av den 19 år gamle dataprogrammereren Shawn Fanning fra Massachusetts og 20 år gamle Sean Parker fra Virginia. Napster var blant de første tjenestene som populariserte såkalt peer-to-peer-teknologi (P2P) ved å legge til rette for at brukere over hele verden kunne laste opp og laste ned MP3-filer, oftest med musikk, direkte via en datamaskin tilkoblet internett. I Napster sirkulerte musikk gratis mellom brukere som tidligere hadde måttet kjøpe musikken, enten via digitale filer, CD eller andre formater. Fildeling i Napster var derfor ulovlig fordi musikkdistribusjonen skjedde uten at musikkens skapere og rettighetshavere fikk betalt, og uten at tradisjonelle musikkdistributører og plateselskaper kontrollerte sirkulasjon og omsetning.

Selv om fildeling i Napster var ulovlig, benyttet mange seg av tjenesten som ga dem enkel tilgang til store mengder gratis musikk. Allerede i begynnelsen av år 2000 hadde Napster over 20 millioner brukere, og det anslås at om lag 80 millioner brukere lastet ned Napster innen tjenesten ble stengt i juli 2001.

Parallelt med Napsters vekst, fortvilte mange artister og musikkindustriaktører. Ulovlig fildeling florerte, også i andre P2P-tjenester, og likevel klarte ikke den globale musikkindustrien å bli enig om andre tilstrekkelige løsninger for digital musikkdistribusjon, før Apple introduserte salgstjenesten iTunes Music Store i 2003. Da hadde bransjen allerede opplevd dramatisk nedgang i salget av musikk over flere år, med økonomiske ringvirkninger langt inn i dagens globale musikkbransje.

Etter sterkt påtrykk fra musikkindustrien ble Napster saksøkt flere ganger allerede fra 1999, med superstjerner som Metallica og Dr. Dre i spissen, og med store plateselskaper og musikkbransjeorganisasjoner som RIAA og IFPI i ryggen. Napster ble stengt i juli 2001, dømt i amerikanske domstoler samme år for brudd på opphavsretten, og erklært konkurs i 2002. Napsters logo og varemerke ble overtatt av selskapet Roxio, og har eksistert under ulike eierskap som ulike tjenester siden, fram til Rhapsody kjøpte rettighetene til varemerket i 2011.

Betydning

Selv om Napster ofte forbindes med utviklingen av ulovlige delingspraksiser som rammet store deler av musikkbransjen negativt, vil tjenesten også bli husket som en pioner i den digitale musikkhistorien. Napster klarte å utnytte digitaliseringens muligheter langt mer innovativt enn musikkbransjen selv gjorde i tiden rundt millenniumskiftet, og noen mener Napster bidro til å avdekke grådig og kapitalistisk kultur i musikkbransjen. Napster var også viktig som internettjenesten som åpnet opp musikkmarkedet for publikum, og slik banet vei for utviklingen av musikkdistribusjon basert på strømming. Svenske Daniel Ek var for eksempel inspirert av Napster da han skapte Spotify og hentet inn Sean Parker, en av de originale Napster-programmererne, for å utvikle det som i dag er verdens mest brukte on-demand musikkstrømmetjeneste.

Musikkstrømmetjenesten Napster

Dagens versjon av Napster ble først lansert i 2001 under navnet Rhapsody som verdens første on-demand musikkstrømmetjeneste tilsvarende for eksempel Spotify og Tidal. I 2011 kjøpte Rhapsody merkevaren Napster, som gir navn til strømmetjenesten i dag etter en relansering i 2016. Napster er tilgjengelig i 34 land, og jobber med å etablere seg i større deler av verden, blant annet med fokus på Asia. Tjenesten tilbyr en katalog bestående av 40 millioner sanger, er reklamefri og baserer seg på å gi publikum tilgang til musikken via abonnementsløsninger.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg