Nanna With

Faktaboks

Nanna With
født:
30. mai 1874, Andenes
død:
22. februar 1965, Oslo
Av /Oslo byhistorisk museum.
Lisens: CC BY SA 3.0
Av /Digitalt museum Andøy Kommune/Nordland Fylke/ Statens Veivesen.
Lisens: CC BY SA 3.0

Nanna With var en norsk musiker, musikklærer, journalist og forlagssjef. Hun ble en av Norges første kvinnelige redaktører da hun i 1905 ledet Vesteraalens Avis. I Oslo etablerte hun ukebladet Hver 8de dag og ble redaktør for Sportsmanden. På sitt eget forlag utga hun i 1912 den første lengre norskskrevne tegneserien Kari, Per og Søren på bytur, i samarbeid med tegneren Gunnar Tandberg.

Oppvekst og musikalsk karriere

Nanna With ble født på Andenes og vokste opp i Risøyhamn. Hun var eldste barn av Hurtigrutas opphavsmann Richard With. Mora døde da Nanna var fire år, og faren giftet seg senere med Nannas tante.

I erindringsboka Underveis: tidsbilder og minner beskriver Nanna en lykkelig barndom med mye fri lek, reiser med farens skip og nærhet til naturen. Det var i barneårene at Nanna fikk sansen for musikk, blant annet gjennom guvernanter som lærte henne å spille piano.

I 1889, da Nanna var 15, flyttet deler av familien midlertidig til Bergen, blant annet for at barna skulle få skolegang. Her fikk hun også musikkundervisning, og begynte selv å undervise sine første elever. Som 18-åring begynte hun i lære hos pianist Erika Nissen i Kristiania, og i 1898 reiste hun på sin første konsertturné sammen med sangerinnen Inga Grue. Hun hadde en drøm om å bli profesjonell pianist, men etter råd fra en musikklærer i Berlin innså hun at hun hadde kommet for sent i gang med utdanningen. Hun bestemte seg derfor for å utvikle seg som musikklærer i stedet, og hadde dette som yrke til 1905. Senere stiftet hun Akademi for stemmedannelse med Bjørn Bjørnson som leder.

I 1905 var hun drivkraften bak å starte Kristiania musikklærerforening, med Thorvald Lammers som første leder. Foreningen eksisterer fortsatt under navnet Musikkpedagogene Oslo.

Journalist og redaktør

Da daværende redaktør i Vesteraalens Avis på Stokmarknes sluttet som følge av sine politiske meninger i 1905, tok Nanna With redaktøransvaret. Hun flyttet tilbake til Nordland og var redaktør i to år. I løpet av denne perioden hadde hun en hektisk reisevirksomhet til store og små steder i fylket for å samle stoff, annonser og abonnenter. I hennes tid som redaktør økte avisen fra én til to utgivelser per uke.

Da hun forlot redaktørrollen, tok hun med seg erfaringene og lidenskapen for journalistikk, og stiftet bladet Hver 14de dag i hovedstaden. Etter et års tid kunne bladet utvides, og fikk navnet Hver 8de dag. Ifølge egne uttalelser skulle bladet være et aktuelt magasin for kunst, litteratur, sosiale spørsmål og kvinnenes likestilling. En rekke kjente skribenter og forfattere, både kvinner og menn, bidro med artikler i bladet. En av dem var Johan Falkberget, som fikk sitt litterære gjennombrudd noen år senere.

Etter hvert fikk bladet eget trykkeri, og slik oppstod forlaget AS With & co. With ble medlem i Den Illustrerte Presses Forening og Norsk Presseforbund, i sistnevnte var hun lenge en av bare tre kvinnelige medlemmer. For å skape blest rundt ukebladet, arrangerte hun en rekke foredrag med kjente personer. Forlaget ga ut spenningsbladet With & Cos 50-øres hefter, og som nevnt sto With og tegneren Gunnar Tandberg bak utgivelsen av den første, lengre tegneserien på norsk; Kari, Per og Søren paa bytur, utgitt i 1912.

I 1914 overtok With også redaktør- og utgiveransvar for bladet Sportsmanden, og i 1920 ga hun ut oppslagsverket Illustrert biografisk leksikon over kjendte norske mænd og kvinder på sitt eget forlag.

Fra den spede begynnelse med én kontorist på et lite kontor, hadde With nå eget trykkeri og forlag, femti ansatte og en hektisk tilværelse. Hun fikk plutselig nok, og i 1919 solgte hun hele virksomheten. Etter dette reiste hun verden rundt alene i et års tid, og underveis leverte hun reisereportasjer og intervjuer til flere norske aviser. Da hun kom tilbake, dro hun rundt i landet og viste frem lysbilder og holdt foredrag fra reisen. I 1960 ga hun ut boken Noe å leve for: tidsbilder fra mange land på Dreyer forlag. Her forteller hun både fra reisen og fra sitt engasjement innen kvinnesak, politikk og organisasjonsliv.

Kvinnesak og politikk

Nanna With engasjerte seg i kvinnesak ikke bare gjennom sitt liv og virke som uredd aktør på flere felt, men også gjennom politisk engasjement.

På samme tid som hun var redaktør for Vesteraalens avis, overtok Nanna With ansvaret for Vesteraalens kvinnestemmerettsforening, stiftet i 1906. Som en respons på nedsettende kommentarer om kvinners stemmerett erklærte hun seg som kvinnesakskvinne og arrangerte lokale debatter om kvinnens politiske stilling.

Tilbake i Oslo meldte hun seg inn i Venstre, og stiftet en kvinnegruppe i partiet. I 1920, da hun returnerte fra verdensomseiling, fikk hun ledervervet i gruppen og satt med det til 1927. Da meldte hun seg ut av Venstre og stiftet Oslo kvinneparti, som ved valget i 1928 fikk kun 574 stemmer. Partiet ble lagt dødt etter fem år, men With fortsatte sitt kvinnepolitiske engasjement blant annet gjennom aktivt arbeid for Oslo kvinnelige handelsstandsforening, hvor hun var leder i to perioder. I 1929 ledet hun den norske delegasjonen til Stemmerettsalliansens kongress i Berlin.

Nordnorsk tilknytning

Nanna With var ikke bare et talerør for kvinners rett til medvirkning i samfunnet, hun flagget også sin barndoms landsdel. Hun ergret seg over det hun kalte søringenes uvitenhet når det kom til de nordlige forhold, og mente hovedstaden burde vært lagt til Trondheim i stedet for Oslo. Fra 1901 satt With i styret i Nordlændingernes Forening, stiftet i 1862 i Kristiania, og senere ble hun valg til leder.

I 1925 var With sentral i å etablere «Nordnorsken», et student- og elevhjem som skulle sikre nordnorske ungdommer et sted å bo når de kom til hovedstaden for å studere. Studenthjemmet er fortsatt i drift.

Nanna With var ugift, og døde 90 år gammel i 1965. Hun er begravet på Vestre gravlund, Oslo.

Utmerkelser

Utgivelser

  • Illustrert biografisk leksikon over kjendte norske mænd og kvinner, 1920
  • Underveis: tidsbilder og minner, 1954
  • Noe å leve for: tidsbilder fra mange land, 1960

Litteratur

  • Kvaale, Reidun (1986): Kvinner i norsk presse gjennom 150 år. Oslo: Gyldendal
  • Means, Ingunn Norderval (1973): Kvinner i norsk politikk. Oslo: Cappelen
  • Steenstrup, Bjørn (1948): Hvem er Hvem? Oslo: Aschehoug
  • With, Nanna (1954): Underveis: tidsbilder og minner. Oslo: Dreyers forlag
  • With, Nanna (1960): Noe å leve for: tidsbilder fra mange land. Oslo: Dreyers forlag

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg