Avishode Sportsmanden
Avishode Sportsmanden
Norsk presses historie.

Sportsmanden er en tidligere norsk fagavis for idrett. Den ble grunnlagt i 1913 av Magnus Brænden, og ble i 1933 slått sammen med bladet Idrætsliv (grunnlagt i 1914). Sportsmanden gikk inn i 1965.

Historie

De olympiske leker i Stockholm i 1912 ble et gjennombrudd for sportens plass i norske aviser, og allerede året etter kom avisen Sportsmanden. Bare tre år seinere kom bladet Idrætsliv, som i noen år framover ble det viktigste fagorgan innen idretten. Berømt er avisens overskrift fra det første vinter-OL i 1924: «Vi viste verden vinterveien.»

I 1927 ble datidens store norske friidrettsstjerne, Charles Hoff, redaktør i Sportsmanden. Hoff ble en pioner når det gjaldt å revolusjonere avisens utseende. Han gjorde Sportsmanden mer sensasjonspreget, etter amerikansk mønster, med store overskrifter på forsiden og mye sterkere vekt på bildestoff. Den mer saklige Idrætsliv ble utkonkurrert og oppkjøpt av Sportsmanden i 1932. Hoff gikk av som redaktør i 1936 og skrev på 1930-tallet for NS-avisen Fritt Folk.

Sportsmanden gjorde etter hvert nye og populære grep, som for eksempel en avstemning der den fotballklubben som fikk flest stemmer av leserne fikk et stort stadion-ur i gave.

Populært i alle aldre

Sportsmanden ble et must for idrettsinteresserte i alle aldrer. Det var mange som ventet utålmodig ved aviskioskene landet over mandag og torsdag, eller helst tirsdag og fredag for alle som bodde utenfor de sentrale Østlands-områder. Flere kom syklende eller tok buss og tog for å sikre seg et eksemplar, og avisen ble finlest fram til neste utgave. Under vinter-OL i Oslo i 1952 hadde avisen fyldig utgave hver dag.

Sportsmanden skrev informativt om konkurransene, uten person-vinklinger, og hadde godt kommentarstoff. Resultatlister var fyldige og årsstatistikkene omfattende. Mange av landets utøvere som ikke lå helt i toppen, så med spenning fram til nyttårstider. Ville 6,20 i lengde eller 45,6 på 500 meter skøyter holde til en plass på statistikken?

Det sensasjonelle preg fra 1920- og 30-tallet forsvant etter 1945. Da skøytehelten Oscar Mathiesen begikk selvmord i 1954 etter å ha skutt sin kone, var avisen taus – i likhet med store deler av norsk presse. Etter hvert satset både radio og andre aviser sterkere og sterkere på idrettsstoff, og i 1965 var det slutt for Sportsmanden.

Fakta

  • Første nr. 31.1.1913, første red. Magnus Brænden.
  • Siste nr. 26.7.1965.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg