Avishode Namdalens Folkeblad
Avishode Namdalens Folkeblad
Norsk presses historie.

Namdalens Folkeblad var en avis som utkom fra 1899 til 1963.

Historie

Forside av Namdalens Folkeblad

Forside av første nummer av Namdalens Folkeblad 20. juli 1899.

Forside av Namdalens Folkeblad
Namdalens Folkeblad.

Bakgrunn

Det var en hel flora av aviser og tidsskrifter i Namsos siste halvdel av 1800-tallet. I 1896 ble det startet et avholdsorgan som fikk navnet «Byg dit Hjem». Tidsskriftet kom ut en gang i uken og kostet 1,60 kroner året. Men allerede året etter skiftet det navn til «Gjallarhornet». Heller ikke dette navnet fikk noen langvarig levetid. Den 20. juli 1899 ble navnet endret til Namdalens Folkeblad og kunne med én utgave i uken regnes som avis.

Avholdsavis

Ludvig Larssen var redaktør i Folkebladet til sin død i 1926. Avisen ble teknisk produsert i Nordtrønderens trykkeri i Namsos fram til denne avisen kom ut daglig. Avholdsfolket tok nå over styringen i avisen og bygde også et nytt trykkeri i redaktørens bygård i Namsos. Etter Larsens død ble Lars S. Underdal redaktør, men det gikk ikke lenge før avisen igjen fikk økonomiske problemer. I 1929 ble det tegnet ny aksjekapital, men det varte ikke lenge før kapitalen tok slutt.

Høyre-avis

Høyre hadde ikke hatt noen lokalavis i Namdalen på en del år og kjøpte i 1931 avisen som nå ble et organ for Namsos liberalkonservative forening med cand.oecon. Reidar Stavseth som redaktør. Avisen økte samtidig fra to til tre utgiverdager i uken. Men dette tæret på økonomien samtidig som mange av «avholdsabonnentene» ikke likte høyrevridninga. Flere av abonnentene vendte avisen ryggen, men samtidig kom det til en del nye som sympatiserte med den mer konservative profilen.

Redaksjonen flyttet

I 1934 var det slutt med kapitalen i Folkebladet. Reidar Stavseth kjøpte avisen og drev den i Namsos til juni 1934. Da flyttet han redaksjonen til Rørvik der den kom med sitt første nummer den 12. juli samme år. I sin avskjedsleder med Namsos skrev Stavseth følgende i avisen: «Slutten i Namsos skyldes den alt for sterke konkurranse som nødvendigvis må oppstå i en by med så vidt mange aviser som i Namsos.»

Bare etter et halvt år i Ytre Namdal solgte Stavseth avisen til typograf Bjarne Wennevik som drev den i mange år som lokalavis for Ytre Namdal, også som redaktør. Heller ikke her sto Høyre sterkt. I flere år var Einar Nesje avisens redaktør før den gikk inn i Nordtrønderen og Namdalen i Namsos.

En tid like etter andre verdenskrig ble Arnold Tranås tilknyttet Namdalens Folkeblad som journalist. Han var en sjelden blomst i namdalsk presseflora med sin særegne skrivestil. Høsten 1965 startet han en ny lokkalavis for Ytre Namdal – «Folla», men den gikk inn etter bare fire måneder.

Fakta

  • Første nummer 20.7.1899, første redaktør Ludvig Larsen.
  • Utkom ikke i tiden 30.4.–19.6.1940.
  • Foreløpig stanset 29.9.1942.
  • Første nummer etter andre verdenskrig 15.5.1945.
  • Siste nummer 31.12.1963, ble deretter sammenslått med Nordtrønderen og Namdalen under tittelen Fellesavisa.|

Opplag

  • 1000 (1932)
  • 3115 (1950)
  • 3736 (1960)

Les mer i store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg