Namdalens Blad
Historie
Haakon Storøy (1907–1977) ble bygdefolkets talsmann – for samene i fjellbygdene, bønder og fiskere. Han reiste rundt i sitt distrikt og talte, fra 17. mai-taler til bondelagsmøter, og hans skildringer av folkelivet kunne ofte høres i radioen. Storøy engasjerte seg i mange industriplaner og talte varmt for disse i sin avis. I perioden 1954–1961 var han vararepresentant på Stortinget for Bondepartiet. I 1930-åra var det kamp om annonsekronene i Namsos, men redaktør Storøy hadde heldigvis mange gode venner utover i bygdene. Når disse var på handleturer i Namsos, ba han dem si til betjeningen i butikkene at den og den varen hadde de da ikke sett avertert i Namdalen. I butikkene trodde de etter hvert at Namdalen hadde større utbredelse i distriktet enn tilfellet var, og avisen fikk nye annonser.
Høyre-folket i Namsos var ikke tilfreds med at Venstre-organet Nordtrønderen skulle ha den ledende posisjon som presseorgan i Namdalen, og i 1888 ble den gamle Namdalsposten kjøpt av en gruppe Høyre-folk i Namsos.
Den nye avisen skulle komme ut tre ganger per uke og koste fem kroner året. Første nummer med navnet Namdalens Blad så dagens lys 1. mai 1889. Første redaktør var cand.philos. Ludvig Larsen. Allerede fra starten fikk bladet en god posisjon. I 1904 tok faktor Ingvald Ingebrigtsen over bladet.
Etter hvert savnet Namdalens bønder et eget presseorgan, og en gruppe førende menn fra bygdene kjøpte avisen i 1919. Tidligere redaktør av bladet «Olsok», Peter Jæger-Leirvik, ble tilsatt som redaktør.
Talerør for bøndene
Namdalen ble tidlig et talerør for bøndene og Bondepartiet. Jæger-Leirvik var en ivrig talsmann for bygdene, og allerede året etter at han tok over som redaktør, mente man at det var grunnlag for å gi ut avisen som dagsavis. Men de økonomiske tider var dårlige i 20-årene, ikke minst for bøndene, og man måtte snart gå tilbake til tre utgivelser per uke. Jæger-Leirvik førte en utrettelig kamp for sitt parti, men etter valget i 1927 orket han ikke mer og dro hjem til Ytre Namdal for å bli bonde.
Da Jæger-Leirvik sluttet, lyktes det styreledelsen for avisen å få tilsatt Hans Lystad som ny redaktør. Han kjente partiet godt og ble en solid talsmann for bygdene og sitt parti. I 1936 ble han etterfulgt av Haakon Storøy som var godt kjent i hele Namdalen og visste hvem han skulle henvende seg til for å høre nytt.
Både Namdalen og konkurrenten, Nordtrønderen, mistet alt utstyret da tyskerne la Namsos i grus i 1940. De to avisene ble enige om å satse på et fellestrykkeri, og allerede et par år seinere gikk også redaksjonene sammen. Nordtrønderen og Namdalen var en realitet, de fortsatt som fellesorgan, men med hver sine redaksjoner.
Etter et par avbrekk var Storøy tilbake som politisk redaktør i Namdalen i 1948, og han ble avløst av Andor Opdal fra 1977. Han var redaktør til midt på 1990-tallet da han ble regionleder for Trønder-Avisa i Namdalen. I 1994 gikk Nordtrønderen og Namdalen inn, og forlagsretten ble kjøpt av Namdalsavisa.
Fakta
- Namdalsposten: prøvenr. 3.11.1876. Første ordinære nr. 9.1.1877.
- Skiftet navn til Namdalens Blad 1.5.1889–30.12.1919, så til Namdalen 6.1.1920–29.1.1942.
- Den ble sammenslått med Nord-Trønderen og utkom under tittelen Nord-Trønderen og Namdalen 10.4.1942–14.2.1944 og 1.6.1945–31.12.1963.
- 16.2.1944–30.5.1945 het avisen Fellesbladet Nord-Trønderen og Namdalen.
- Nord-Trønderen og Namdalen ble slått sammen med Namdalens Folkeblad under tittelen Fellesavisa, første nr. 2.1.1964.
- Så skiftet den igjen navn til Nordtrønderen og Namdalen 1.9.1977. Siste nr. 29.9.1994, da ble forlagsretten solgt til Namdalsavisa.
Opplag
- Namdalen: 2700 (1920), 1500 (1932).
- Nord-Trønderen og Namdalen: 2250 (1950)
- Fellesavisa: 6932 (1964), 5790 (1970).
- Nord-Trønderen og Namdalen: 3148 (1993)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.