Mihály Károlyi

Mihály Károlyi var en ungarsk greve og politiker. Han var Ungarns statsminister i oktober 1918, og president fra november 1918 til mars 1919.

Før og under første verdenskrig var Károlyi fører for uavhengighetspartiet, i opposisjon til István Tisza. Han kjempet for sosiale og politiske reformer, mot alliansen med Østerrike og Tyskland, og forsøkte å oppnå fred med trippelententen. Keiser Karl 1 utnevnte ham til statsminister i oktober 1918. Kort etter gikk Ungarn ut av unionen med Østerrike.

16. november 1918 ble Ungarn proklamert som republikk og Károlyi valgt til president. I mars 1919 overlot han regjeringsmakten til Béla Kun og en rådsregjering. Selv dro han til Frankrike, hvor han ble en forkjemper for pasifistiske ideer.

Under andre verdenskrig ble han med i det ungarske rådet i London og oppfordret til motstand mot tyskerne. I 1946 vendte han tilbake til Ungarn. I 1947–1949 var han ambassadør i Paris, men trådte tilbake i protest mot Rajk-prosessen og søkte politisk asyl i Frankrike. I 1961 ble han rehabilitert av den ungarske regjeringen.

Blant Károlyis utgivelser finnes Memoirs: Faith Without Illusion (1956).