Megistaspidella er en utdødd trilobittslekt. Den er en vanlig forekommende fossil i mellom-ordoviciske kalksteiner og skifre i Norge.
Megistaspidella er store trilobitter som kan bli opp mot 35 cm lange. Kroppen er oval, med spiss avslutning både foran og bak, men enkelte arter har en mer avrundet form. Hodeskjoldet (Cephalon) har en svært dårlig avgrenset glabella (midtfelt) og ganske store øyne med vidt, men flatt synsfelt. På hodets bakre hjørner finnes lange kinnpigger. Kroppen (thorax) består av åtte ledd med relativt smalt midtfelt og vide sidefelter. Haleskjoldet (pygidium) er ganske langt, med langt, smalt midtfelt med rundt 20 ledd som går nesten til enden, opptil 20 ganske utydelige ledd på sidefeltene, og en ganske bred, konkav kant rundt som går ut i en lang pigg på midten bakerst. Hypostomet på undersiden av hodet er pæreformet og uten bakre vinger.
Megistaspidella skiller seg fra Megistaspis ved at både hodeskjoldet og haleskjoldet er trukket ut i spiss, og ved at haleskjoldet har flere, men mer utydelige ledd.
Megistaspidella finnes i mellomordovicium over hele det baltiske skjold. I Oslo-området finnes den i Hukformasjonen og Elnesformasjonen. Svært vakre eksemplarer blir funnet i St. Petersburg-området i Russland.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.