Senegal hadde lenge bare fire dagsaviser, fra årene omkring 2000 har antallet imidlertid økt, slik at det nå (2004) er rundt 15, størst er sosialistpartiets organ, den halvoffisielle Le Soleil (opplag 45 000). I tillegg utkommer ca. 20 ukeblader og tidsskrifter, de fleste månedlige. Den statlige kringkastingsorganisasjonen Société de radiodiffusion-télévision Sénégalaise (RTS) finansieres med bevilgninger og reklameinntekter. Det sendes to riksdekkende radioprogrammer på fransk, portugisisk, arabisk og engelsk samt lokalsendinger på lokale språk. Landet har siden 1994 også hatt private radiostasjoner, per 2005 var det fem slike. Regelmessige fjernsynssendinger startet i 1972. Siden 1990 har et fransk-senegalesisk selskap (Canal Horizons Sénégal) sendt kodede betal-fjernsynssendinger.

Senegal har lenge vært et av landene med størst pressefrihet i området. I 2004 ble imidlertid en fransk journalist utvist og flere fysisk forulempet pga. dekningen av frigjøringsbestrebelsene i Casamance-regionen. I 2005 ble radiostasjonen, Sud FM midlertidig tatt av lufta, pga. et intervju med en frigjøringsleder. Men stort sett har pressen gode arbeidsvilkår, kritikk av regjeringen er ikke uvanlig, utenlandske publikasjoner distribueres fritt og BBC World Service og Radio France Internationale kan tas inn på FM i Dakar.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.