Mars Reconnaissance Orbiter, amerikansk Mars-sonde som med ulike instrumenter utforsker planeten fra kretsløp rundt. Ble skutt opp 12. august 2005 og gikk 10. mars 2006, ved bruk av mindre rakettmotorer, inn i en sterkt ellipseformet Mars-bane. Her ble planetens tynne atmosfære benyttet i en fem måneders bremseoperasjon for å senke banen og gjøre den mer sirkelformet – såkalt aerobremsing er drivstoffbesparende og gir dermed mulighet for større instrumentlast.

De viktigste vitenskapelige instrumentene i MRO er tre kameraer, to spektrometre og en radar. Det ene kameraet, HiRISE (High Resolution Imaging Science Experiment), kan avdekke detaljer med en utstrekning ned til 0,3 m fra en høyde av 300 km. Bilder kan tas i tre fargebånd (blågrønt, rødt og nær infrarødt). Radaren, SHARAD (Shallow Subsurface Radar), er konstruert for å skaffe informasjon om strukturen i Mars' polkalotter og lag av is, bergarter og eventuelt flytende vann under overflaten. Radaren er levert av Italias nasjonale romorganisasjon.

Selv med tekniske problemer har mengden av vitenskapelige data levert av MRO vært enorm – i november 2013 hadde den passert hele 200 terabits (25600 GB). Informasjonen omfatter mange interessante iakttagelser for eksempel av geologiske trekk, mineraler og indikasjoner som bekrefter ikke bare store mengder overflatevann tidlig i Mars' historie men også renner laget nylig under varme måneder av saltvann i skråninger.

I 2008 viste radarbilder at det finnes store isbreer under beskyttende lag av knuste bergarter ved langt lavere breddegrader enn forskerne visste om, og i 2009 ble det publisert data som tyder på at den nordlige polkalotten alene inneholder omkrig 821 000 kubikkilometer vannis, et volum som tilsvarer ca. 30 prosent av Grønlands-isen her på Jorden.Det er tatt bilder som viser ferske spor av forholdsvis ren vannis kastet ut av små nedlagskratre, dessuten klare tegn til menneskeskapte objekter på overflaten, for eksempel det amerikanske Mars-kjøretøyet Curiosity. Hjulsporene er også synlig.

MRO har i tillegg vært brukt til å utforske mulige landingsområder på Mars, til å overvåke været og til overføring av data fra landingssonder.

MRO-fakta
Oppskytning Fra Cape Canaveral Air Force Station, med en Atlas V bærerakett, 12. August 2005
Hovedkontraktør Lockheed Martin
Oppskytningsvekt 2180 kg
Nyttelastvekt 139 kg
Strømforsyning Solcellepaneler/batterier
Banehøyde 250-316 km
Pris 720 millioner dollar

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.