Mars Reconnaissance Orbiter – Store norske leksikon

Illustrasjon av NASAs Mars Reconnaissance Orbiter i bane rundt Den røde planeten.

MRO

Av NASA.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Mars Reconnaissance Orbiter er en amerikansk romsonde som med ulike instrumenter utforsker Mars fra en bane rundt planeten. Formålet er å se etter tegn til at vann har eksistert på overflaten av Mars tidligere i Mars' historie.

Mars Reconnaissance Orbiter ble skutt opp 12. august 2005 fra Cape Canaveral Air Force Station med en Atlas V-bærerakett. Sonden gikk inn i en sterkt ellipseformet bane rundt Mars ved hjelp av mindre rakettmotorer 10. mars 2006. Her ble planetens tynne atmosfære benyttet i en fem måneders bremseoperasjon for å senke banen og gjøre den mer sirkelformet, såkalt aerobremsing. Banehøyden varierer mellom 250–316 kilometer.

Instrumenter

De viktigste vitenskapelige instrumentene i MRO er tre kameraer, to spektrometre og en radar.

Det ene kameraet, HiRISE (High Resolution Imaging Science Experiment), kan avdekke detaljer med en utstrekning ned til 0,3 meter fra en høyde på 300 kilometer. Bilder kan tas i tre fargebånd (blågrønt, rødt og nær infrarødt).

Radaren, SHARAD (Shallow Subsurface Radar), er konstruert for å skaffe informasjon om strukturen i Mars' polkalotter og lag av is, bergarter og eventuelt flytende vann under overflaten. Radaren er levert av Italias nasjonale romorganisasjon.

Observasjoner og funn

Det er MROs HiRISE-kamera som har tatt dette bildet av Vicktoria-krateret på Mars. Krateret har en diameter på ca. 800 m.

Victoria-krateret

Av JPL/NASA.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Selv med tekniske problemer har mengden av vitenskapelige data levert av MRO vært enorm. Informasjonen omfatter mange interessante observasjoner, for eksempel av geologiske trekk, mineraler og indikasjoner som bekrefter store mengder overflatevann tidlig i Mars' historie, samt renner laget nylig under varme måneder av saltvann i skråninger.

I 2008 viste radarbilder at det finnes store isbreer under beskyttende lag av knuste bergarter ved langt lavere breddegrader enn forskerne visste om, og i 2009 ble det publisert data som tyder på at den nordlige polkalotten alene inneholder omkrig 821 000 kubikkilometer vannis, et volum som tilsvarer ca. 30 prosent av Grønlands-isen her på Jorden. Det er tatt bilder som viser ferske spor av forholdsvis ren vannis kastet ut av små nedlagskratre, dessuten klare tegn til menneskeskapte objekter på overflaten, for eksempel det amerikanske Mars-kjøretøyet Curiosity. Hjulsporene er også synlig.

MRO har i tillegg vært brukt til å utforske mulige landingsområder på Mars, til å overvåke været og til overføring av data fra landingssonder.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

NASA/JPL: Mars Reconnaissance Orbiter

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Utforsking av solsystemet

Arvid Bertheau Johannessen

Norsk romsenter