Laura Fredrikke Bache (1891 – 1967), cand. real., lektor, zoolog, født på Tjøme. Hun tok examen artium ved Frogner skole i Kristiania i 1911, og studerte deretter, som hun hevdet ”bestemt av det faderlige forsyn”, til lærereksamen. Derpå tok hun fatt på realfagstudiene, som var hennes egentlige interesse.

Bifagseksamener var avsluttet i 1918, og matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen i 1920. Laura Bache tilbrakte tre somre ved Universitetets biologiske stasjon i Drøbak, hvor hennes hovedoppgave dreiet seg om en faunistisk undersøkelse sjøpinnsvin.

Baches veileder var Kristine Bonnevie. Hun var Norges første kvinnelige professor, utnevnt i 1912. Bonnevies målbevisste karriere var en inspirasjon for andre kvinner. Kvinnelige studenter så og si flokket seg om henne. I en relativt tidlig periode etter hennes utnevnelse, fullførte i alt seks kvinner hovedfag i zoologi.

Dette står i kontrast til de vanskeligheter kvinnene den gang møtte. De første kvinnene i akademia var mer eller mindre uønsket. Bruddet i forhold til allmenne kjønnsnormer var stort. Husmoridealet og andre kulturelle mønstre oppmuntret ikke til å velge en akademisk løpebane.

Etter eksamen hadde Laura Bache flere vikariater før hun i 1931 ble ansatt som lektor ved Ullern i Oslo, og senere ved Vestheim høyere allmennskole. Hun fortsatte i den siste stillingen til hun gikk av med pensjon. Laura Bache var aktiv medlem av Norsk lektorlag, og i mange år formann i Biologiseksjonen.

Realfagstudiet forandret seg gjennom tidene, skrev Laura Bache. Etter det gamle reglement måtte alle fire bifag tas samtidig. Bare to kvinner tok eksamen etter denne ordningen.  Fra 1917 kunne man ta eksamen i ett bifag av gangen. Kristine Bonnevie deltok aktivt i forbedringer av studieplanen.

Realstudiet har et særpreg ved at kvinnelige og mannlige studenter kommer mer i kontakt med hverandre gjennom laboratoriearbeid og ekskursjoner, skrev Laura Bache. Opphold ved Biologisk stasjon i Drøbak er et særlig gode. I studietiden blir kvinnelige realister betraktet på like fot med de mannlige. I det vitenskapelige arbeid har de sin selvsagte plass. Verre er det for de som går i skolens tjeneste. Der blir man forvist til ”lærerinneværelset”, og mister kontakt med mannlige fagkolleger.

Bache, L. 1932. Realstudiet og de kvinnelige realister. Side 173-182 i Tiberg, A. (red.). Kvinnelige studenter 1882-1932. Gyldendal, Oslo.

Sømme, L. 2010. Tre lektorer. Kristine Bonnevies kvinnelige studenter. Biolog 28 (3/4), 50-54.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.