Koptos, egyptisk oldtidsby. Koptos (eg. Gebtyw, ar. Kift) var hovedstad i det 5. egyptiske administrative distrikt (De to falkers nome), ca. 40 km. nord for Luxor

Koptos (kart) ligger ved en sving i Nilen som bringer området nærmere Rødehavet enn andre punkter langs elven. Her finner vi starten på Wadi Hammamat som er en av de viktigste rutene gjennom østørkenen til havnene ved Rødehavet. Under store deler av faraoisk tid var Koptos utgangspunktet for ekspedisjoner i Hammamat, og kontrollerte da utvinning av gull og forskjellige sorter hard stein i ørkenklippene. I Gresk-Romersk tid var Koptos utgangspunkt for ruten til havnen Berenike ved Rødehavet, og var dermed viktig for handelen med den Arabiske halvøy og India og Østafrika. Koptos befinner seg ellers i et rikt jordbruksområde.

Koptos har vært bosatt fra predynastisk til moderne tid, men ble et regional hovedstad først ved midten av Det gamle riket (ca. 2543–2120 fvt.). Da tok Koptos over status som administrativt sentrum fra byen Qus, ca 10 km. sydøst. Fra Koptos er det bevart 20 kongelige dekreter hugget inn i stein fra slutten av Det gamle riket. I disse ser vi hvordan medlemmer av en viktig lokal familie utnevnes til sentrale embeder i provinsadministrasjon og tempelkult. Dekretene viser også at det sentrale tempelet ble unntatt beskatning.

Under krigene i Første mellomtid (ca. 2118-1980 fvt.) kjempet Koptos først sammen med Teben mot koalisjonen av nordlige byer ledet av Herakleopolis. Men Koptos skiftet side, og ble ved kampenes slutt stående som tapende part. Under Mellomriket (ca. 1980-1760 fvt.) kontrolleres derfor Koptos av Teben. I Det nye riket (ca. 1550-1069 fvt.) deles rollen som regionalt sentrum mellom Qus, Koptos og byen Ombos (Naqada).  

Under ptolemaisk og romersk styre fikk Koptos på nytt en helt sentral rolle, da handelsruter med India og Arabia via Rødehavet ble utviklet. I bysantinsk tid var Koptos et viktig bispedømme, og gikk under navnet Justinianopolis. Under muslimsk styre beholdt Koptos en betydningsfull kristen befolkning.

Min var den viktigste guden i Koptos. Fra predynastisk tid er det funnet falliske koloss-statuer av Min, som er blant de eldste representasjonene vi har av guder i Egypt. Min av Koptos ble med tiden identifisert med Horus, og fra Mellomriket vet vi at han ble tilbedt sammen med Isis i byens tempel. I hovedsak ble Min-Horus ansett som sønn av Isis. Lokalt var gasellen et hellig dyr for Isis. Min ble også identifisert med Amon, til den grad at Amon tar over Mins ikonografi i de fleste avbildninger av Amon i Teben under Det nye riket.

Koptos ble undersøkt arkeologisk av F. Petrie i 1893-4, og har senere blitt studert sporadisk av flere ekspedisjoner. Petries funn i Koptos og i Naqada like over Nilen var blant de første som ble gjort av predynastisk kultur, og endret datidens forståelse av egyptisk historie. 

Arkeologiske undersøkelser har vært konsentrert rundt det sentrale tempelet for guden Min. Tempelruinene kan dateres i hovedsak til ptolemaisk tid (305-30 fvt.), med enkelte spor etter eldre konstruksjoner. Etter Petries utgravninger har imidlertid mye av tempelbygningene forsvunnet. En tempelportal herfra er nå i Boston Museum. I tillegg til Min-tempelet sto to mindre kapeller innenfor tempelområdet. Her ble det også funnet et antall votivoffer av leire som forestiller mennesker og dyr. Omtrent en kilometer nordøst for tempelområdet sto i gresk tid et annet tempel for Min, Isis og Horus.

Det viktigste funnet er overkroppene til tre monumentale statuer av guden Min som dateres til slutten av predynastisk tid, ca. 3000 fvt. Statuene var kanskje midtpunktet i et tidlig Min-tempel, eller så sto de som vokterfigurer omkring et ukjent kultobjekt på en jordhaug. Statuene holdt opprinnelig en stav, sliul eller noe lignende i en hånd, og den erigerte fallosen i den andre, slik Min ofte avbildes i dynastisk tid. Funn av ett av hodene viser at Min ble representert med et stort skjegg, men uten hår eller plagg på hodet. Rekonstruert ville statuene være 4m høye og veid ca. to tonn. En rekke figurer var inngravert på statuene, blant annet et Min-symbol som kan forestille lyn, samt trær, skjell, en elefant, falk, og en okse på et fjell. Ved statuene ble det også funnet skulpturer av to løver.

Selve byen ligger hovedsaklig under den moderne byen og er dermed utilgjengelig for arkeologisk utgravning. En gravplass for byens befolkning ligger omtrent en kilometer syd for byen, under dyrket mark, og er kun delvis undersøkt. Viktige funn fra Koptos samt rekonstruksjon av tempelet kan ses på nettsidene til University College London.

Fisher, H. G. (1980), "Koptos", Lexikon der Ägyptologie", vol. 3, s. 737-740.

Kemp, B. J. (2006), Ancient Egypt. Anatomy of a Civilization. Second ed. Routledge.

Pantalacci, L. (2012), "Coptos", i UCLA Encyclopedia of Egyptology.

Pantalacci, L. (2013), "Coptos", IFAO nettside.

Petrie, W. M. F. (1896), Koptos, London. (tilgengelig online)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.