Konstantin Fedin

Konstantin Fedin var en russisk forfatter og skuespiller.

Han ble internert i Tyskland under første verdenskrig og arbeidet der som språklærer og skuespiller. I 1918 vendte han tilbake til Russland.

Fedin utga i 1920-årene flere fine noveller, der man fornemmer innflytelsen fra Anton Tsjekhov og Ivan Bunin: Frukthaven (Sad, 1922), Stillhet (Tisjina, 1924), Bønder (Muzjiki, 1926), Transvaal (1926). Av senere verker kan nevnes romantrilogien Unge gleder (Pervyje radosti, 1946, norsk oversettelse i 1949), En uvanlig sommer (Neobyknovennoje leto, 1947–48) og Bålet (Kostjor, 1961–65), med emne fra årene omkring revolusjonen og andre verdenskrig.

Som førstesekretær i årene 1959–1971 i den sovjetiske forfatterforeningen var Fedin med på å nekte utgivelsen av Boris Pasternaks Dr. Zhivago og Aleksandr Solzjenitsyns Kreftavdelingen. Han var også en av undertegnerne av den offisielle fordømmelsen av Solzjenitsyn og Andrej Sakharov i 1973.