Kalevi Aho er en av de ledende finske komponister i sin generasjon. Han er særlig kjent for 15 symfonier og mange solokonserter, men har også en stor produksjon av operaer, kammermusikkverk og vokalverk. 

Aho fikk sitt nasjonale gjennombrudd i 1969 med Symfoni nr. 1. Verket er representativt for Ahos tidlige produksjon der musikken tydelig er påvirket av den russiske komponisten Dmitrij Sjostakovitsj. Til denne fasen regnes også Ahos Strykekvartett nr. 3 (1971). Aho utviklet imidlertid gradvis en personlig og strukturelt svært kompleks stil, som det er vanskelig å finne direkte forløpere til. Symfoni nr. 5 (1976) og Symfoni nr. 6 (1980) er særlig representative for Ahos komplekse linearitet og kultiverte polyfoni, som gjennomsyrer store deler av hans verk. 

Deler av Ahos produksjon, blant annet Symfoni nr. 7 (1988) med tilnavnet «Insektsymfonien», er blitt tatt til inntekt for en musikalsk postmodernisme på grunn av den flittige bruken av musikalske sitater og de mange lagene i den musikalske substansen. Blandingen av sjangre og stiler er også et typisk postmoderne trekk i deler av Ahos musikk. Andre deler av produksjonen har derimot mer til felles med modernisme eller neoklassisme

I 2006 fikk Aho sitt definitive internasjonale gjennombrudd da Martin Fröst urfremførte hans Klarinettkonsert i London. Verket ble godt mottatt av kritikerne og lagt merke til i det europeiske musikkmiljøet. Senere har Aho fått forespørsler om bestillingsverk fra en rekke internasjonale toppsolister.

Aho studerte med Einojuhani Rautavaara på Sibelius-akademiet (1968-71), og fortsatte studiene hos Boris Blacher på Staatliche Hochschule für Musik und darstellende Kunst i Berlin (1971-72). Han har også selv undervist som lektor ved Universitetet i Helsinki og som professor ved Sibelius-akademiet. Ved siden av komposisjons- og undervisningsvirksomheten, har Aho vært en aktiv skribent, forfatter og samfunnskritiker, blant annet med faste spalter i ledende finske aviser.

  • Aho, Kalevi. (1992). Musiikki, totuus ja todellisuus. [Snart tilgjengelig i engelsk oversettelse.]
  • Anderson, Martin. (1992). «A Conversation with Kalevi Aho.» I: Tempo New Series, nr. 181. S: 16-18.
  • Weller, Anne. (2013). «Kalevi Aho». I: Komponisten der Gegenwart, bind 1. Edition text+kritik.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.