Juliane Fredrikke Wiborg
Julli Wiborg var en norsk barne- og ungdomsbokforfatter, særlig kjent for sine ungpikebøker.
Wiborg debuterte med Smaafolk (1908) på Lutherstiftelsens forlag, men gikk fra sin tredje bok over til Cappelen. Hun utga 34 bøker fra 1908 til 1939, og var en av de mestselgende barnebokforfatterne i sin generasjon. Bøkene hennes ble oversatt til svensk, dansk, finsk, tysk og nederlandsk.
Hun fikk et gjennombrudd med Ragna (1914). Her blir den 17 år gamle Ragna sendt på en dannelsesreise hvor tantene hun bor hos, representerer ulike karikerte kvinnetyper. Lykken finner hun ved å følge morens eksempel. I oppfølgerne Forlovet (1915) og Majen (1916) utgjør kusina Majen fra hovedstaden en negativ kontrast til Ragnas sunne og gode veivalg.
I de fleste av bøkene sine sender Wiborg hovedpersonene ut på en kort dannelsesreise med forutsigbart mål: kjærlighet og ekteskap med trygge valg. Samfunnsbildet i bøkene er øvre middelklasse i byen, eller embetsfamilier på landet. Klasseforskjeller diskuteres til en viss grad, men svaret er stort sett gitt på forhånd.
Wiborgs forfatterskap ser ut til å befinne seg i spenningsfelt mellom tre interesser: forlagets ønske om lett, romantisk underholdning – noe som gjenspeiler seg i titlene på bøkene, det kristeligsinnede publikums ønske om tydelig og sunn moral, og en tendens i bøkene til å ville drøfte og ta parti for likestilling og moderne, liberale verdier.
Hun var født i Fjaler som datter av en skipskaptein og med distriktslege Lars Stub Heiberg Landmark som farfar. Både faren og to av søstrene var ansatt i Det Norske Misjonsselskap, faren på misjonsskipet Elieser og søstrene som misjonærer i Sør-Afrika og Kina.
Hun tok lærerutdanning 1903, og giftet seg med kollegaen Nils Wiborg i 1907. Han ble overlærer og lærebokforfatter, hun ble husmor med tre døtre, og fikk dertil en forfatterkarriere med mer enn én bok i året.
Wiborg var en kjent og populær forfatter i sin samtid, men bøkene hennes er ikke gjenutgitt etter hennes død. Hun var en liten generasjon eldre enn mange av de andre norske ungpikebok-forfatterne (Bøgenæs, Saxegaard, Winther), og dette kan ha bidratt til at hennes verden og hennes verdier raskere ble utdaterte.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.