Judith Teixeira

I 1923 utga Teixeira Decadência (Forfall), en bok som blant annet handlet om lesbisk seksualitet og kjærlighet. Til tross for at boka var skrevet i et høytidelig språk og uten dristige beskrivelser, var den med på å utløse en stor skandale i samtiden. Det startet med at konservative universitetsstudenter i Lisboa gikk ut og kritiserte bøker med skeiv tematikk i sterke ordelag. Dette ledet til at boken snart ble beslaglagt og brent av lokale myndigheter, sammen med António Bottos Canções og Raul Leals Sodoma Divinizada av lokale myndigheter. I debatten ble bøkene omtalt som «Sodomas litteratur». Fernando Pessoa var en av dem som forsvarte forfatterne ved å utgi et flygeblad, Aviso por causa da moral, hvor han forsvarte litterær ytringsfrihet og bekjempelse av sensuren av bøkene.

Kontroversen rundt Decadência førte til at Teixeira i de neste bøkene sensurerte seg selv. Både Castelo de Sombras (1923), Nua. Poemas de Bizâncio (1926) og novellettene i Satânia (1927) er tekster der man merker at forfatteren fortsetter å problematisere kjønnsroller, men den skeive tematikken er svært nedtonet, nesten borte.

Til tross for at Teixeiras skrivning ikke var altfor preget av kraft, dynamikk og typiske futuristiske temaer, viste hun modernistiske trekk. Noen dikt hadde verken enderim eller fast rytme, og hun roste Valentine de Saint-Points «Futuristisk manifest om lyst».

Teixeira var lenge undervurdert, men ettersom kjønnsperspektiver og skeiv tematikk har fått en mer sentral plass i samfunnet og i fagene, har forfatterskapet blitt lest i et nytt lys og fått en høyere stjerne. Nå er hun nærmest kanonisert i Portugals litteratur, og det publiseres doktoravhandlinger, bøker og artikler om forfatteren og forfatterskapet, i Portugal og internasjonalt.

Teixeiras dikt og prosa er samlet i Poesia e Prosa (2016).

• Portugals litteratur
• skeiv teori
• skeiv