José María de Pereda

Pereda var en av 22 søsken som ble født på en gård i hjembygden Polanco. De vokste opp under vanskelige forhold der bare ni av søsknene overlevde barndommen. Dette hadde stor innvirkning på forfatterskapet. Da han var elleve år gammel, valgte familien å flytte til Santander for å sikre han god skolegang. Han gjorde aldri noen stor akademisk karriere, men utviklet sine forfatteregenskaper i selskap med andre studenter som heller ikke prioriterte det faglige innholdet i studiene.

I perioden mellom 1864 og 1877 publiserte han en rekke folkelivsskildringer fra hjemstedet, blant annet El fin de una raza (Slutten på en rase). Senere fulgte en rekke tendensromaner hvor forfatteren gir uttrykk for katolske og ultrakonservative synsmåter, blant annet Pedro Sánchez (1883).

Hovedpersonene er som regel fiskere eller bønder fra fattige kår. Romanene Sotileza (1885; Den magre) og Peñas arriba (1895; Mot toppene) regnes vanligvis som forfatterens hovedverk.

I 1897 ble han medlem i Real Academia Española

• Spanias litteratur
• Spanias historie

• Pereda i Real Academia de la Historia (spansk)
• Pereda i Biografías y Vidas (spansk)
• Pereda i Cervantes-biblioteket (spansk)