John Foster Dulles, amerikansk jurist og politiker (republikaner), utenriksminister 1953–59. Bror av A. W. Dulles. Han deltok i Versailles-konferansen 1919 og i gjeldskonferansen i Berlin 1933. I 1945 deltok han i San Francisco-konferansen, og 1950 utnevnte president Truman Dulles til regjeringens utenrikspolitiske rådgiver. I denne stilling ble han en av lederne for USAs politikk i Det fjerne Østen og spilte en fremtredende rolle under utarbeidelsen av fredstraktaten med Japan 1951. Dulles la grunnlaget for det republikanske partis utenrikspolitiske program og ble utenriksminister i den republikanske regjering etter valget 1952. Han gikk med stor kraft inn for å føre en mer aktiv utenrikspolitikk, idet han hevdet at containment-politikken til en viss grad hadde utspilt sin rolle. I stedet gikk han inn for «massiv gjengjeldelse» bl.a. ved bruk av atomvåpen. Dulles var forkjemper for en kompromissløs kamp mot kommunismen. Hans ledelse av USAs utenrikspolitikk under president Eisenhower ble ofte kritisert som uelastisk og dogmatisk, særlig overfor land som ønsket å holde seg nøytrale i striden mellom øst og vest. Han trådte tilbake fra utenriksministerstillingen april 1959 og døde kort etter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.