John Foster Dulles var en amerikansk jurist og politiker (republikaner). Han var USAs utenriksminister i 1953–1959. 

Dulles deltok på Versailles-konferansen i 1919 og på gjeldskonferansen i Berlin i 1933. I 1945 deltok han i San Francisco-konferansen, og i 1950 utnevnte president Harry S. Truman Dulles til regjeringens utenrikspolitiske rådgiver. I denne stillingen ble han en av lederne for USAs politikk i sørøst-Asia og spilte en fremtredende rolle under utarbeidelsen av fredstraktaten med Japan i 1951.

Dulles la grunnlaget for det republikanske partis utenrikspolitiske program og ble utenriksminister i den republikanske regjeringen etter valget i 1952, da Dwight D. Eisenhower ble valgt til president. Han gikk med stor kraft inn for å føre en mer aktiv utenrikspolitikk, idet han hevdet at containment-politikken til en viss grad hadde utspilt sin rolle. I stedet gikk han inn for «massiv gjengjeldelse» blant annet ved bruk av atomvåpen.

I samtiden var Dulles kjent som en forkjemper for en kompromissløs kamp mot kommunismen. Hans ledelse av USAs utenrikspolitikk under president Eisenhower ble ofte kritisert som uelastisk og dogmatisk, særlig overfor land som ønsket å holde seg nøytrale i striden mellom øst og vest under den kalde krigen. Dulles trådte tilbake fra utenriksministerstillingen i april 1959 og døde kort tid etter.

John F. Dulles var bror av CIA-sjef Allen W. Dulles.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.