Johannes H. D. Jensen.

av Nobelstiftelsen/Nobel Foundation Archive. Gjengitt med tillatelse

Johannes Hans Daniel Jensen var en tysk fysiker som er kjent for en rekke arbeider innen teoretisk kjernefysikk, spesielt skallmodellen for atomkjerner. Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1963 for sitt arbeid innenfor dette feltet.

Jensen jobbet som professor ved Den tekniske høyskole i Hannover i 1941–1949, og fra 1949 som professor i Heidelberg. Han ble først kjent for sitt arbeid innen teoretisk kjernefysikk, spesielt vedrørende beta- og gammastråling.

I 1949 fremsatte han en teori hvor han beskrev nukleonenes bevegelse i atomkjernen omtrent på samme måte som man i kvantefysikken beskriver elektronenes bevegelse i atomenes elektronskall. Denne såkalte skallmodellen har vist seg å være av fundamental betydning for en dypere forståelse av atomkjernens oppbygning og egenskaper.

En praktisk talt identisk modell ble omtrent samtidig og uavhengig av Jensen utarbeidet av Maria Goeppert Mayer, og sammen med henne og Eugene Wigner mottok han Nobelprisen i fysikk i 1963.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.