Foreldre: Proviantskriver Johannes Pedersen (1831–94) og jordmor Elen Marie Christensen (1837–1915).
Gift 1.11.1902 med Ulrikke Marie Louise Schneider (21.7.1878–1951), datter av overlærer Johan Andreas Schneider (1847–1919; se NBL1, bd. 12) og Petra Abrahamine Møller (1855–1946).
Navneendring til Rygge 1897.
Johan Rygge var en norsk lege og tannlege. Han var en pioner innen norsk odontologisk forskning, og var professor ved Norges Tannlegehøyskole 1919–1938.
Johan Rygge hadde sitt virke som lærer og professor for tannlegestudenter i 40 år og fikk dermed stor betydning for utviklingen av norsk odontologi i første halvdel av 1900-tallet. Han hadde stor betydning for Den norske tannlegeforenings Tidende, både som forfatter og redaktør.
Rygge vokste opp i Kristiania og tok examen artium i 1886. Deretter studerte han medisin og ble cand.med. i 1893. Etter å ha praktisert som lege i halvannet år reiste han 1895 til Tyskland for å utdanne seg til tannlege ved Königliches Zahnärztliches Institut i Berlin. Etter tysk tannlegeeksamen og studier hos professor Hahl i Berlin og professor Partsch i Breslau vendte han tilbake til Norge i 1897 og tok norsk tannlegeeksamen i 1900.
Allerede året etter startet Rygge sin karriere som lærer og vitenskapsmann. Han ble konstituert som førstelærer og leder av tannkirurgisk avdeling ved Statens Poliklinik for Tandsygdomme og fortsatte i samme stilling ved Statens Tannlægeinstitut da det ble opprettet i 1909. Han ble utnevnt til professor i tannkirurgi ved instituttet 1919 og var senere professor ved Norges Tannlegehøyskole til han gikk av med pensjon 1938.
Som lærer i en så lang periode fikk Johan Rygge en unik posisjon blant norske tannleger i første halvdel av århundret, også fordi han hadde et personlig forhold til de mange som hadde vært hans studenter. Han blir omtalt som faglig dyktig med stor arbeidskraft og med mange verdifulle menneskelige egenskaper; klok, forståelsesfull og alltid villig til å hjelpe.
Rygge var en aktiv forsker med en betydelig faglig produksjon. Han var kirurg, men hans publikasjoner spenner over et større fagfelt. De viktigste arbeidene dreier seg om tannemaljens utvikling, nerver i munnhulen og årsaker til og utvikling av tannkjøttbetennelse.
Mange av disse ble publisert i Den norske tannlegeforenings Tidende, der han også var redaktør 1906–1908 og 1923–1928. Rygge blir husket for sin store innsats for tidsskriftet, men han ble også kritisert. Noen mente at Tidende med ham som redaktør hadde for mange originalartikler og for lite resymeer. Til dette repliserte Rygge at originalartikler var et tidsskrifts raison d’être. Rygge var første visepresident i Den norske tannlegeforening 1916–1918 og æresmedlem av Oslo Tannlegeforening og Finska Tandläkaresällskapet. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Johan Rygge fikk også tid til å dyrke interesser utenfor odontologien. Han samlet sommerfugler og deltok i flere ekskursjoner sammen med sin kones onkel, konservator Jacob Sparre Schneider, og etter Schneiders død besørget han utgivelse av bind 2 av hans verk Maalselvens insektsfauna. Rygge donerte sin samling av sommerfugler og sitt entomologiske bibliotek til Universitetets zoologiske museum i 1928.
Andre interesser utenom yrkeskarrieren var språk og kunstindustri, og Rygge hadde omfattende kunnskaper i arabisk og om orientalske tepper.
Et utvalg
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.