Jean-Baptiste Henri Lacordaire, fransk romersk-katolsk prest (dominikaner) og teolog; opprinnelig advokat. Han var i sin ungdom sterkt influert av Rousseaus Du Contrat social, men i 1822 forkastet han Rousseaus tanker og anerkjente det konstitusjonelle monarki. Etter en religiøs omvendelse utdannet han seg til prest, ordinert 1827.

Etter den antiklerikale juli-revolusjonen 1830 ble han en av de fremste medarbeiderne i dagsavisen L'Avenir, grunnlagt av F. R. Lamennais. Avisen agiterte for å skille kirken fra monarkiet og for å gjøre den mer folkelig, og krevde dessuten foreningsfrihet, pressefrihet, allmenn stemmerett ved kommunevalg samt arbeidstidsbegrensning, samtidig som den skarpt kritiserte den liberale kapitalisme. L'Avenir gikk konkurs etter ett år, men satte varig preg på fransk åndsliv på 1800-tallet. Etter press fra franske biskoper fordømte Gregor 16 1832 enkelte av avisens meninger, særlig angående skillet mellom kirke og stat. Lacordaire underkastet seg fordømmelsen, men han holdt hele sitt liv fast ved revolusjonens grunntanker om frihet, likhet og brorskap, som han forenet med kristendommens idealer.

Han holdt en serie fasteprekener i Notre-Dame i Paris 1835–36 som gjorde et sterkt inntrykk, ikke minst på ikke-troende. 1839 trådte han inn i Dominikanerordenen i Roma. 1841 vendte han tilbake til Frankrike og gjenopptok sin forkynnervirksomhet, først i provinsen, deretter i Notre-Dame (1843–51). 1843–59 grunnla han sju dominikanerklostre i Nord- og Sør-Frankrike, og to privatskoler. Han ble medlem av Det franske akademi 1860.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.