Jan Grue

Faktaboks

Jan Grue
Født
28. mars 1981, Oslo
Av /NTB Scanpix.

Artikkelstart

Jan Grue er en norsk forfatter og professor med et rikt og mangefassetert forfatterskap. Som skjønnlitterær forfatter har han utgitt dikt, romaner, barnebøker og novellesamlinger. I 2019 ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris for Jeg lever et liv som ligner deres. En levnetsbeskrivelse. Dette var første gang en norsk sakprosabok var nominert til prisen på 50 år. I 2021 fikk Grue Stiftelsen Fritt Ords Pris 2021 sammen med Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge.

Bakgrunn

Jan Grue er født og oppvokst i Oslo, og der tok han også sin doktorgrad i lingvistikk i 2011. I 2012 ble han postdoktor på Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo, og i 2016 ble han professor i kvalitativ metode ved Institutt for spesialpedagogikk. Han forsker blant annet på funksjonshemning med utgangspunkt i kritisk diskursanalyse. Grue er selv rammet av en muskelsykdom som gjør at han bruker rullestol. Det betyr at han har en både profesjonell og personlig tilnærming til å skrive om funksjonshemning. Han er gift med bloggeren og forfatteren Ida Jackson.

Jan Grue har gått på Aschehougs forfatterskole og på Aschehougs sakprosaskole. Han har vært medlem av arbeidsutvalget for litteratur i Norsk kritikerlag.

Forfatterskap

Sakprosa og faglitteratur

Det faglitterære forfatterskapet til Jan Grue startet med et bidrag i boka Diskursanalyse i praksis. Metode og analyse (2011 og 2018), fulgt opp med Disability and Discourse Analysis (2014). I 2015 kom Teori i praksis. Analysestrategier i akademisk arbeid, en innføring i anvendt teoriforståelse.

Kroppsspråk. Fremstillinger av funksjonshemning i kultur og samfunn (2014), er en bok for et bredere publikum, og tar for seg «vanlige» og «uvanlige» kropper og ulike kultur- og samfunnsanalyser av funksjonshemning. Grue anvender diskursanalyse for å få fram hvor viktig den språklige bevisstheten er både for vår individuelle og kollektive forståelse av funksjonshemning. Boka ble godt mottatt av kritikerne.

Jeg lever et liv som ligner deres. En levnetsbeskrivelse kom i 2018, og vant Kritikerprisen for beste sakprosabok. Den ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris. Boken signaliserte samtidig en ny runde i debatten omkring såkalt virkelighetslitteratur. I boken endevender Jan Grue sitt eget liv, preget av en muskelsykdom. Boken sammenføyer på mange måter hans to ulike veier som forfatter. På den ene siden den faglige interessen for diskurs, lingvistikk og synet på annerledeshet, med hyppige referanser til filosofer som Michel Foucault. På den andre siden hans skjønnlitterære dragning mot det overskridende og fabulerende. Boken blir dermed både en intellektuell erkjennelsesreise og en dypt personlig fortelling. Møtet med hjelpeapparat og byråkrati, de andres blikk og forventninger til ham settes opp mot nære og intime erfaringer i hans private liv.

Mange leste boken som en utvidelse av begrepet «virkelighetslitteratur», og vekslingen mellom det nære og det distanserte, mellom det følte og det tenkte hadde appell til mange kritikere.

Sommeren 2019 utga Jan Grue essaysamlingen Det var en gang et menneske. Posthumanisme som tanke og tendens. I seks essayer utforsker han her posthumanismen som begrep, og som et ledemotiv for å forstå aktuelle trender i samtidens litteratur og kultur.

Skjønnlitteratur

Grue+ debuterte i 2010 med novellesamlingen Alt under kontroll. Allerede året etter kom en ny samling noveller kalt Ubestemt tid, og i 2012 ble novelletrilogien fullført med samlingen Kropp og sinn. De tre bøkene ble samlet i utgivelsen Det kunne vært annerledes (2013). Karakteristisk for alle disse novellene er at de ofte er lagt til et science fiction-influert univers, gjerne med en allvitende og distansert fortellerstemme. Handlingen kan også utspille seg i gamle europeiske kulturbyer, og er gjerne befolket med superheltaktige skikkelser. Kyborgere eller skikkelser preget av fysiske abnormiteter er andre gjennomgangsfigurer, og Grue legger gjerne handlingen til laboratorieaktige eller vitenskapelige miljøer. Et visst vemod og tendens til melodrama gir balanse til fortellingene.

Novellesamlingen Normalia (2015) viderefører mange av motivene fra de tidligere novellene, i tillegg til at Grue her utforsker og utfordrer den såkalte normaliteten og vår egen selvoppfattelse som individer og samfunn. Romanen Det blir ikke bedre fra 2016 er en slags futuristisk fantasi, der vi følger hovedpersonen August Wilhelmsen i et gjennomregulert Norge der fullstendig lykke, selvrealisering og full maksimering av potensialet i ens humane ressurser er mulig. Men vel å merke bare innenfor rammer definert av samfunnet selv. Som så ofte i Grues noveller møter vi også her en allvitende jeg-forteller.

I «boksingelen» Bortenfor, bortenfor, bortenfor fra 2017 leverer Jan Grue det som kan leses som en etterlysning av mer overskridende norsk litteratur. Et savn etter noe bortenfor det litterært trivielle og hverdagslige, og et forsvar for at virkeligheten kan være en drøm.

I august 2019 kom novellesamlingen Uromomenter. Enda engang er det det overskridende, fabulerende og fremmedgjorte som preger de i alt seks novellene. Hovedpersonene er like gjerne kvinner som menn, og de har oftest en akademisk tilknytning. En gjennomført ironisk distanse fra forfatteren side er med på å skape distanse mellom leser og tekst.

Barnebøker

I 2011 utga Jan Grue barneboka Oliver, illustrert av Eivind Gulliksen. Det er fortellingen om «verdens første tamme rullestol», der bestefar forteller lille Line om hvordan oldefaren hennes fikk fanget en rullestol til ham. Skadedyr, illustrert av Lillian Brøgger, kom i 2015. Det er en samling av rim på dikt om rare og fæle dyr. For eksempel Klesapen som spiser sokker, og Sabotasjefuglen som bæsjer på travle folk. I 2016 kom Super-Magnus, illustrert av Ketil Selnes, om en liten gutt som gjerne vil bli superhelt.

Utgivelser

  • Alt under kontroll, noveller, Gyldendal 2010
  • Ubestemt tid, noveller, Gyldendal 2011
  • Oliver, illustrert av Eivind Gulliksen, Gyldendal 2012
  • Kropp og sinn, noveller, Gyldendal 2012
  • Det kunne vært annerledes, samlede noveller, Gyldendal 2013
  • Disability an Discourse Analysis, Routledge 2014
  • Kroppsspråk. Fremstillinger av funksjonshemning i kultur og samfunn, Gyldendal Akademisk 2014
  • Teori i praksis. Analysestrategier i akademisk arbeid, Fagbokforlaget 2015
  • Skadedyr, illustrert av Lillian Brøgger, Cappelen Damm 2015
  • Normalia, noveller, Gyldendal 2015
  • Super-Magnus, illustrert av Ketil Selnes, Cappelen Damm 2016
  • Det blir ikke bedre, Gyldendal 2016
  • Jeg lever et liv som ligner deres. En levnetsbeskrivelse, Gyldendal 2018
  • Det var en gang et menneske. Posthumanisme som tanke og tendens. Universitetsforlaget 2019.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg