Jakob Nielsen var en greve av Nørre-Halland, gjennom et ledd utenfor ekteskap sønnesønns sønn av danskekongen Valdemar Sejr.
Jakob gjorde arvekrav gjeldende etter sin far Niels av Halland, som døde i 1251, men han måtte vente helt til 1283 på sitt grevskap, fordi kravet ikke ble godkjent.
Han tilhørte en krets av misfornøyde adelsmenn og ble dømt fredløs i 1287 for medvirkning til mordet på kong Erik Glipping året før, og sluttet seg til Danmarks fiender i Norge og Sverige mot Erik Menved. Sammen med andre danske fredløse fikk Jakob den norske borgen Ragnhildarholm ved Konghelle i forlening av formynderstyret for kong Eirik Magnusson, og siden bygde Jakob borgene Hunehals og Varberg i Halland. Også disse ble betraktet som norske kronbesittelser forlent til Jakob.
Den norske støtten til de danske fredløse var et ledd i en ekspansiv sørvendt utenrikspolitikk, der kong Eirik og hans bror hertug Håkongjorde arvekrav gjeldende på gods i Danmark etter sin danske mor Ingebjørg Eriksdatter, og søkte å få kontroll med Halland. Et forlik i 1295 innebar store innrømmelser fra den danske kongen både til det norske riksstyret og de danske fredløse. Men etter dansk militær pågang måtte grev Jakob i 1305 la Håkon 5 inndra Nørre-Halland. Håkon lot sin kommende svigersønn Erik overta denne forleningen i Jakobs sted.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.