Enguri

Enguri er ei 213 kilometer lang elv i den vestlige delen av Georgia. Den renner fra Den store kaukasiske fjellkjeden til Svartehavet. Dens nederste løp fungerer som grenseelv mellom Georgia og landets utbryterrepublikk Abkhasia.

Enguri har sitt utspring i Den store kaukasiske fjellkjeden i den georgiske landsdelen Svaneti. Elva begynner sitt løp fra Namkvam- og Sjkharabreen, rett nedenfor Georgias høyeste fjell, det 5193 meter høye Sjkhara. På rundt 2200 meters høyde renner elva gjennom Osjgol (georgisk Usjguli). Denne bygda står på UNESCOs verdensarvliste på grunn av alle de høye tårnhusene fra middelalderen, og er kjent for å være en av de høyestbeliggende helårsbosetningene i Europa.

Enguri snor seg vest- og sørover gjennom et bratt dalføre der den første bilveien som forbandt Svaneti med omverdenen, ble bygget i 1934. Rett sør for tettstedet Khaisji (svansk Kæisjd) går elva ut i den rundt to mil lange Enguridammen. Demningen ender ved en 271,50 meter høy buedam i betong, som er Europas høyeste av sitt slag. Buedammen kontrolleres av georgiske myndigheter, mens turbinene i den underjordiske kraftstasjonen lenger sørvest er under abkhasisk kontroll.

Fra tettstedet Lia i landsdelen Mingrelia og ned til Svartehavet følger Enguri med noen få unntak den faktiske grensen mellom Georgia og utbryterrepublikken Abkhasia. Den eneste grensepasseringen mellom Georgia og Abkhasia er en 870 meter lang bro over Enguri som ble bygd av tyske krigsfanger under og rett etter andre verdenskrig. Elva munner ut i Svartehavet like nord for den georgiske badebyen Anaklia.

Enguri har et nedbørfelt på omkring 4 060 kvadratkilometer.