Hyksos, av egyptisk heqa-khasut, 'høvding over fremmede land', betegnelse for de herskerne av utenlandsk herkomst som regjerte i Det gamle Egypt i slutten av andre overgangsperiode (ca. 1759–1539 f.v.t.) Hyksos-kongene regjerte fra sin sterkt befestede hovedstad Avaris i det nordøstlige delta. Deres makt var ikke absolutt. De måtte bøye seg for den overlegne egyptiske kultur; statsforvaltningen ble bibeholdt, og offisielt opptrådte de som etterfølgere av faraonene og utgjorde det 15. og 16. dynasti. Etter ca. 100 års herredømme fikk Hyksos farlige motstandere i de tebanske fyrster (det 17. dynasti), og for én av disse, kong Ahmose, lyktes det å drive dem ut av Egypt og forfølge dem videre innover i Palestina og beseire dem også der. Ahmoses militære triumfer snudde situasjonen på hodet for egypterne, som gikk fra å være delvis okkupert av en fremmed makt til plutselig å være den som la under seg nytt land. Den egyptiske imperietiden (ca. 1539-1353 f.v.t.) var i gang.

Hyksos' opprinnelse har lenge vært omstridt. De fleste forskere er i dag enige om at de enten kom fra et område rundt Byblos i Libanon, eller fra Tell el-'Ajjul på Gaza-stripen i det sørlige Palestina. Hyksos stod for innføringen av hester og stridsvogner i den egyptiske hæren, for øvrig har de ikke etterlatt seg verken kunstgjenstander eller monumenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.