Hyksos, av egyptisk heqa-khasut, 'høvding over fremmede land', betegnelse for herskere av utenlandsk herkomst som regjerte i Det gamle Egypt i slutten av andre overgangsperiode (ca. 1759–1550 fvt.)

Hyksos-kongene regjerte fra sin sterkt befestede hovedstad Avaris (det moderne Tell el-Daba) nordøst i Nilens delta. Deres makt var ikke absolutt. De måtte bøye seg for den overlegne egyptiske kultur; statsforvaltningen ble bibeholdt, og offisielt opptrådte de som etterfølgere av faraonene og utgjorde det 15. og 16. dynasti.

Etter ca. 100 års herredømme fikk Hyksos farlige motstandere i de tebanske fyrstene (det 17. dynasti), og for én av disse, kong Ahmose 1, lyktes det å drive dem ut av Egypt og forfølge dem videre innover i Palestina og beseire dem også der. Ahmoses militære triumfer snudde situasjonen på hodet for egypterne, som gikk fra å være delvis okkupert av en fremmed makt til plutselig å være den som la under seg nytt land. Den egyptiske imperietiden (ca. 1550-1352 fvt.) var i gang.

Hyksos' opprinnelse har lenge vært omstridt. De fleste forskere er i dag enige om at de enten kom fra et område rundt Byblos i Libanon, eller fra Tell el-'Ajjul på Gazastripen i det sørlige Palestina. Hyksos stod for innføringen av hester og stridsvogner i den egyptiske hæren, for øvrig har de ikke etterlatt seg verken kunstgjenstander eller monumenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.